Fagområder

Hjelpetiltak er en fellesbetegnelse på ulike kurs, terapi, avrusning, individuell veiledning eller gruppeveiledning som skal ta sikte på å bedre omsorgsevnen til foreldre. Hjelpetiltak vil iverksettes ved omsorgssvikt, der tiltaket vil være rettet inn mot de påpekte mangler i omsorgen. Eksempelvis vil en som ruser seg kunne legges inn til avrusning, mens en med sinneproblemer vil kunne få veiledning for sinnemestring. Ved høy foreldrekonflikt vil ofte begge foreldre settes til å gjennomgå kurs for å redusere foreldrekonflikten, hvilket kan være individuelle kurs gjennom barnevernet, familievernkontoret eller kurs som «Fortsatt foreldre» mv. Her skriver vi om når hjelpetiltak vil anbefales og være gunstig i barnefordelingssaker, og hva de ulike veiledningene kan gå ut på.

Det er den som har fast bosted som i siste instans bestemmer hvilke fritidsaktiviteter barnet skal gå på etter barneloven § 37, men samværsforelderen skal tas med på råd og involveres når partene har felles foreldreansvar etter barneloven § 30. Fritidsaktiviteter er et viktig tema i barnefordelingssaker, idet aktivitetenes betydning for barna påvirker barnets beste-vurderingen på flere måter, og er en del av foreldreansvaret som foreldrene skal bestemme over. Fritidsaktiviteter vil særlig kunne bli viktige i vurderingen av status quo (risikoen for miljøskifte) for større barn, dersom flytting av bosted vil innebære at barnet må slutte med fritidsaktiviteten eller bytte lag. Fritidsaktiviteter er også viktig for barn sosialt, og blir et tilleggsmoment i tillegg til belastningen med å bytte skole eller barnehage. Fritidsaktiviteter kan også gå utover samværstiden både positivt og negativt.

I barnefordelingssaker for retten brukes foreldreveiledning for å redusere konfliktnivået, og for å klare å komme til løsninger i samværssaker. I saker der en av foreldrene er bekymret for samværskompetansen, kan veiledning avtales som ledd i midlertidige rettsforlik som betingelse for videre opptrapping av samvær for å trygge bostedsforelderen på samværskompetansen til den andre mv. Barneloven hjemler ikke å pålegge noen foreldreveiledning ved tvang, slik at veiledningstiltak må avtales mellom partene. Imidlertid kan det etter barneloven § 43 tredje ledd settes vilkår for samvær.

Utenom de situasjoner der barna selv samtykker (over 16 år eller mellom 12 og 16 år med sensitiv informasjon), er det foreldre med foreldreansvar, eller andre med foreldreansvar, som samtykker og tar beslutninger om medisinsk behandling og helsehjelp på vegne av barna, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd. Barnevernstjenesten vil samtykke på vegne av barna, når omsorgen er overtatt av det offentlige. Selv om bare foreldre med foreldreansvaret har samtykkekompetanse, når barnet eller barnevernstjenesten ikke har det mv., har en forelder uten foreldreansvar likevel rett til å få informasjon etter barneloven § 47 første ledd fra «helse- og sosialvesen», «med mindre taushetsplikt gjelder overfor foreldrene» (eksempelvis for barn over 16 år). Innsyn kan heller ikke gis dersom den som sitter på opplysningene mener at å gi ut opplysningene «kan vere til skade for barnet».

Henting og levering av barna i forbindelse med samvær, kalles gjerne for overleveringer eller overleveringssituasjoner. Overleveringer er for barna et barometer for foreldrekonflikten. Det finnes mye forskning på at barn lett fanger opp uenighet mellom foreldrene, og at det belaster barnet å oppleve at foreldrene har mistro til hverandre. Barna kan når foreldrene treffes ansikt til ansikt merke at foreldrene ikke liker hverandre gjennom isfront, ignorering, stygge blikk, irritert tone, aggressivt kroppsspråk, kjefting og anklagelser mv. Det er ikke uvanlig at tidligere par fortsetter der de slapp med samme dynamikk som ved samlivsbruddet, men det påhviler foreldre å skjerme barna fra foreldrekonflikt både under samlivet og etter samlivsbruddet.

Et godt foreldresamarbeid kjennetegnes først og fremst av at det utveksles nødvendig informasjon om barnet i forhold til skole og barnehage (lekser, turer/utflukter osv.), når barnet har vært sykt, helseundersøkelser, store ting i livet mv. klær og utstyr kan følge barnet uten krangling, personlige eiendeler som telefon, ipad og favorittleker kan følge barnet, partene klarer å dele og sikre kontakt på merkedager som 17. mai og bursdager og sørge for at den andre blir involvert under høytider som jul, selv om det ikke er samvær den dagen mv. Her gir vi konkrete tips på hva som bør gjøres og absolutt ikke gjøres, for å få en god kommunikasjon om barna og et godt foreldresamarbeid.

Foreldrenes samarbeidsevner teller med i vurderingen av omsorgsevnen, og er særlig viktig i vurderingen av samværskompetansen. Den som skal ha samvær med sine barn, må som en forutsetning kunne klare å samarbeide grunnleggende med den barna bor fast hos. Et noenlunde godt foreldresamarbeid vil være en forutsetning for utvidet samvær eller 50/50 (forutsatt at foreldrenes boliger er i nærheten av hverandre), mens det ofte vil kunne bli et innskrenket eller redusert samvær dersom konfliktnivået er så høyt at det skader barnet. I ekstreme saker vil det også kunne bli nullsamvær eller samvær med tilsyn.

Det følger av barneloven § 36 første ledd at foreldrene kan avtale at «barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei». Når foreldrene avtaler at barnet skal bo fast hos begge, kalles det for delt bosted, siden barnet da etter avtale har to bosteder etter barneloven. Delt bosted sier ikke noe om tiden barnet er hos hver av foreldrene, og foreldrene står fritt til å avtale fordeling av tiden med barnet for eksempel 50/50 eller 80/20 om de ønsker det. Det er likevel vanligst å dele tiden 50/50, når man først velger å dele omsorgskompetansen. Delt bosted avtales normalt mellom foreldrene, men kan også idømmes av retten i sjeldne tilfeller ved «særlige grunner» etter barneloven § 36 annet ledd annet punktum. Barnet kan likevel offentligrettslig bare være folkeregistrert på den ene forelderens adresse, men det har ikke betydning i forhold til de privatrettslige rettsvirkningene som følger av avtale eller dom på delt bosted.

Det følger av barneloven § 37 at den som barnet bor hos fast (den med daglig omsorg) har rett til å ta «avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet». Likevel er det uklart hvor langt denne kompetansen til bostedsforelderen ved uenighet rekker, ettersom det er uklart hva som ligger i «avgjerder om dagleglivet» i barneloven § 37. Det forekommer derfor ofte i barnefordelingssaker at det er tvist om hvilke spørsmål den med fast bosted kan avgjøre alene ved uenighet under foreldreansvaret, og rettspraksis er dessverre både uklar og sparsommelig.

Fast bosted er det hjemmet der barnet bor fast, og der barnet har sin folkeregistrerte adresse. Man sier gjerne at den forelderen som har folkeregistrert adresse sammen med barnet, har daglig omsorg for barnet. Den barnet bor fast hos vil få de rettigheter som normalt følger barnet, slik som barnetrygden, og barnet vil automatisk tilhøre skolekretsen der barnet har folkeregistrert adresse. Vi skriver her litt om rettsvirkningene og beslutningsmyndigheten ved å ha barnets faste bosted.

Foreldreansvaret er den rett og plikt (kompetansen) foreldrene har til å ta avgjørelser over barnet og på barnets vegne, og å sørge for barnets forsørgelse og oppdragelse mv. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnet sine interesser og behov, og ta hensyn til barnets selvbestemmelsesrett med alder og utvikling. Å ha foreldreansvaret gir etter barneloven § 30 «rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set». Foreldrenes bestemmelsesrett vil dermed etter hvert begrenses av barnets rett til medbestemmelse og selvbestemmelse etter §§ 31-33 med økende alder. Barnets rett til medbestemmelse i økonomiske forhold er regulert i vergemålsloven § 40, som har en 14-års grense. Den klare hovedregel i rettspraksis er at felles foreldreansvar skal forbli felles, også etter et samlivsbrudd, selv om det er konflikt og samarbeidsproblemer mellom foreldrene etter bruddet mv., jf. Rt-2011-1572 (avsnitt 32). Har man først fått tatt del i foreldreansvaret, skal det mye til at forelderen mister foreldreansvaret på begjæring fra den andre part i en rettslig tvist. Særlig hvis forelderen har bodd sammen med barnet, og det fremover skal være samvær av et visst omfang, vil det i praksis bli vanskelig å frata noen foreldreansvaret, jf. Ot.prp.nr.104 (2008–2009) side 18. Det samme vil gjelde dersom man ikke har hatt foreldreansvaret fra fødselen av på grunn av melding fra mor eller far om et slikt ønske, og senere ønsker å ta del i foreldreansvaret. Dersom det skal være samvær, og samværsforelderen skal delta i barnets liv, så skal det også da normalt være felles foreldreansvar. I ekstreme høykonfliktsaker, der det vil være samvær med tilsyn eller nullsamvær og der hensynet til barnet tilsier det (eksempelvis vold og overgrep), vil det likevel kunne idømmes at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene. Det er et vilkår for flytting til utlandet har forelderen som vil reise med barna har foreldreansvaret alene.

Foreldre med foreldreansvaret har etter barneloven § 30 rett til å ta del i avgjørelser i barnets personlige forhold innenfor de grensene for barnets selvbestemmelsesrett som barneloven §§ 31 og 32 setter. Imidlertid har bostedsforelderen etter barneloven § 37 rett til å ta «avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet». Den som har fast bosted har derfor det avgjørende ordet i mange avgjørelser for barnet under foreldreansvaret som skolevalg, barnehage, aktivitetsskole, fritidsaktiviteter mv., dersom foreldrene ikke klarer å bli enige om en løsning på spørsmål som angår avgjørelser om barnets personlige forhold. Forelderen med foreldreansvar skal likevel få informasjon og tas med på beslutninger, slik at det bare vil være ved uenighet at spørsmålet blir satt på spissen. Unntaket fra dette er dersom partene avtaler delt bosted (delt omsorg). Her skriver vi litt om beslutningsmyndigheten til bostedsforelderen og samværsforelderen (og ved delt bosted) når det gjelder uenighet om spørsmål under foreldreansvaret.