Fagområder

Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring (barnebortføringskonvensjonen) er sammen med Haag-konvensjonen av 1996 (Konvensjon om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn) og Europeisk konvensjon av 20. mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar (Europarådskonvensjonen 1980), er de sentrale konvensjonene som regulerer tilbakelevering av barn som er bortført til utlandet. Haag-konvensjonen av 1996 regulerer først og fremst jurisdiksjon og lovvalg (og diverse midlertidige tiltak), slik at det er Haag-konvensjonen av 1980 som er sentral når det gjelder tilbakeføring.

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene og ikke returneres til Norge, når begge foreldre har foreldreansvaret. Begrepet kidnapping brukes når barn tas av noen som ikke har noen tilknytning til barnet. Det er foreldreansvaret som er avgjørende for om tilbakeholdelsen/utføringen av barn er lovlig eller ikke, da forelderen uten foreldreansvar ikke kan motsette seg at den andre flytter med barna til utlandet, jf. barneloven § 40 første ledd. Hvis partene har felles foreldreansvar, må den som ønsker å flytte utenlands derfor gå til sak for å få foreldreansvaret alene, for å få foreldreansvaret alene. Mulighetene for å få barna raskt hjem til Norge vil være avhengig av om landet som barna bortføres til er tilsluttet Haagkonvensjonene eller Europarådskonvensjonen mv. Vi skriver her litt om reglene, og hva som kan og bør gjøres ut fra om landet som barna er bortført til er tilknyttet Haag-konvensjonene eller ikke.