Fagområder

For at en domstol skal kunne fatte en avgjørelse over et rettsforhold, må domstolen ha såkalt jurisdiksjon. Det følger av barneloven § 82 første ledd at sak om «foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med eller samvær kan reisast for norsk domstol dersom barnet har vanleg bustad i Noreg». Videre følger det av barneloven § 82 annet ledd at norsk domstol uansett kan behandle midlertidig avgjørelse som nevnt, dersom barnet har opphold i Norge.  Her skriver vi om når barnet har vanlig bosted i Norge, og norsk jurisdiksjon og norsk lovvalg kan antas.

Her går vi gjennom reglene for inngåelse av rettsforlik, og hva det kan inngås rettsforlik om. Vi skriver også litt om hva som er viktig å ha med i et rettsforlik, og at et rettsforlik skal være enkelt og praktikabelt, og bidra til å redusere konflikten. Vi tar også opp forhold som forholdet til tvangsskraft, endringssak og saksomkostninger ved inngåelse av rettsforlik.

Her skriver vi litt om når saksomkostninger tilkjennes i barnefordelingssaker, og hvorfor det ofte vil være vanskelig å vurdere om noen har vunnet en barnefordelingssak «fullt ut eller i det vesentlige». Videre skriver vi om praksis rundt delte omkostninger i barnefordelingssaker av hensyn til konfliktnivået, og hvordan forhold som flere endringssaker, preventive grunner og rigid atferd under prosessen kan endre dette.

Et saksforhold knyttet til barnefordeling kan reises på nytt som såkalt endringssak etter barneloven § 63, dersom det foreligger "særlige grunner". Vi skriver om hva som kvalifiserer som "særlige grunner", hvor streng normen er og om typetilfeller som flytting av bosted, skolebytte, ny partner, endring i barnets mening, endring i at barnet skal høres, markant fall i omsorgsevnen eller at foreldresamarbeidet er blitt drastisk dårligere etter forrige avgjørelse.

Her skriver vi om hva retten tar opp under de saksforberedende møtene og under hovedforhandling, for å sørge for at saksbehandlingen er til barnets beste. Vi skriver om hvordan rettsmøtene før hovedforhandling har fokus på konfliktløsning, aktiv bruk av den sakkyndige under saksforberedelsen og utprøving av midlertidige avtaler med tanke på langsiktige løsninger mv., og om at retten skal se på mulighetene for forlik på ethvert trinn av saken mv.

Familiemekling har som formål å veilede foreldrene om hva som generelt er til barnets beste, og søke å komme til en avtale for barnefordelingen mellom partene. Målet for meklingen er at partene skal få laget en avtale om fast bosted, samvær og foreldreansvaret. Mekling er en prosessforutsetning for å bringe en foreldretvist inn for domstolen. Ved samlivsbrudd med barn under 16 år er det obligatorisk mekling etter barneloven. Vi skriver litt om når det må mekles, og hva man kan oppnå i mekling.

Vi skriver her om kravene til en stevning og tilsvar i barnefordelingssaker, slik de er angitt i tvisteloven §§ 9-2 og 9-3. Videre redegjøres for adgangen til å inngi forenklet stevning og tilsvar i barnefordelingssaker, der stevning og tilsvar også kan inngis på godkjent skjema, jf. barneloven § 58. Vi sier også noe om når det er lurt med mer omfattende stevning og tilsvar, og når det kan gjøres enkelt.

Her skriver vi overordnet om når foreldrene kan reise sak for retten etter barneloven § 56, kravene for å reise søksmål og hva som skjer under saksforberedelsen og overgangen til hovedforhandling.