Fagområder

Her skriver vi om hvordan NAV fastsetter størrelsen på barnebidraget etter fastsettelsesforskriften. Vi beskriver hvordan bidraget fastsettes konkret etter en del kriterier som partenes inntekter og omfang av samvær. Endring av barnebidrag vil ha sammenheng med endringer i underholdskostnaden, i forholdet mellom partenes inntekter, bidragsevnen til den bidragspliktige og omfanget av samvær mv.

Dekning av reisekostnader ved samvær kan det ofte være uenighet rundt. Her skriver vi om regelen etter barneloven § 44 første ledd om at den som har pådratt seg kostnader til samvær kan kreve at den andre forelderen er med på å dekke disse kostnadene forholdsmessig etter partenes inntekter. Vi tar for oss hvordan det kreves inn, og hva som kan kreves dekket. Vi tar også for oss alternative løsninger til å dele på kostnadene ved samvær.

Hvis mor eller far bor alene og har omsorgen for barn, vil man kunne få aleneforsørgertillegg etter folketrygdloven kap. 15. Disse stønadene omfatter overgangsstønad, utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn. Aleneforelder kan også få utvidet barnetrygd og rett til forskuttering mv. I tillegg til å måtte bo alene, må forelderen ha omsorgen alene for barnet. Her skriver vi litt om de ulike stønadene og vilkårene om å ha om omsorgen alene mv.

Etter barneloven § 66 skal foreldrene dekke utgiftene til barnets forsørgelse og til utdanning av barnet etter evne og etter de økonomiske forholdene mv., og etter barneloven § 67 er det plikt for den som barnet ikke bor sammen med til å betale barnebidrag (fostringstilskot). Her skriver vi litt overordnet om plikten til å betale barnebidrag.

Her skriver vi om foreldrenes underholdsplikt og formålet med barnebidrag. Videre beskrives forskjellen mellom vanlig barnebidrag (vanlig fostringstilskott) og særlige fostringstilskott som er større utgiftsposter som må dekkes ekstraordinært.