Etter barneloven § 66 skal foreldrene dekke utgiftene til barnets forsørgelse og til utdanning av barnet etter evne og etter de økonomiske forholdene mv.
I barneloven § 67 er det deretter fastsatt en plikt for den som barnet ikke bor sammen med til å betale barnebidrag (fostringstilskot):
«Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.
Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.
Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort».
Ved delt bosted er begge foreldre etter bidragsforskriften § 4 f ) både bidragsmottaker og bidragspliktig i bidragsforskriftens forstand. Imidlertid kan det ved stor ulikhet i foreldrenes inntekter fastsettes et nettobidrag fra den av foreldrene som skal betale det høyeste bidraget, jf. Ot.prp.nr.43 (2000–2001) Om lov om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m side 56.
Barnebidrag skal betales frem til barnet er 18 år etter barneloven § 68, men der det i praksis for de fleste barn skal dekkes frem til barnet er 19 år og ferdig på videregående skole, jf. barneloven § 68 tredje ledd.
Det følger av barneloven § 70 første ledd at «Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet». Dersom foreldrene ikke blir enige kan bostedsforelderen kreve barnebidraget fastsatt av det offentlige ved NAV (tilskotsfuten) etter barneloven § 70 annet ledd. Dersom mor eller far ønsker at NAV skal fastsette eller endre barnebidraget, skal det betales gebyr til staten som fordeles på begge. NAV tar et rettsgebyr på 1.690 kroner for å fastsette bidrag, som utgjør 845 kroner hver i gebyr.
NAV kan opplyse om hvor mye barnebidraget vil være. På siden http://www.nav.no/page?id=337 kan du beregne bidraget i bidragsveilederen.
En nærmere beskrivelse av prinsippene for fastsettelse av barnebidrag er gitt av Gudrun Holgersen i artikkelen «Et rettferdig barnebidrag» Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB) 2004 nr. 1 s. 6-33 – (FAB-2004-6) side 7:
«1. Det tas utgangspunkt i hva det faktisk antas å koste å forsørge barn i ulike aldersgrupper, de såkalte «underholdskostnadene». Mottatt barnetrygd kommer til fradrag i de samlede kostnadene.
- Det foretas en beregning av inntekten til hver av foreldrene, med utgangspunkt i personinntekten, I bidragsmottakerens inntekt inngår også offentlige ytelser med formål å bidra til underhold av barnet.
- De samlede underholdskostnadene fordeles mellom foreldrene i samsvar med deres inntekter. Har barnet egen inntekt over en viss grense, tas det også hensyn til denne inntekten. Bidrag utmåles som sjettedeler av underholdskostnadene (fra én til fem sjettedeler).
- Utmålt bidrag prøves i forhold til bidragsevnen, med siktemål å sikre at den bidragspliktige alltid får beholde et visst minimum til dekning av eget underhold.
- Det foretas deretter et samværsfradrag i bidraget, i form av et fast kronebeløp avhengig av samværets omfang.
- Når barnet har delt bosted, gjelder særlige regler for bidragsfastsettelsen.
- Det gjelder visse maksimumsgrenser for samlet bidrag, samtidig som det skal fastsettes et tilleggsbidrag når den bidragspliktige har spesielt høy inntekt».
Barnebidrag er ofte en kime til konflikt i barnefordelingssaker, der det i enkelte saker spekuleres i at størrelsen på barnebidraget er motiverende for omfanget på det samværet bostedsforelderen anser som barnets beste. Normalt vil man ikke diskutere barnebidrag som faktor i en barnefordelingssak, idet det anses som irrelevant for hva som er til barnets beste og barneperspektivet mv. Imidlertid er det påpekt av Simone Frizell Reiter, Einar Follesøy Kaldhol og Eivind Meland i artikkelen «To foreldre også etter skilsmisse» publisert i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2014/1 at barnebidrag kan påvirke vurderingen av barnets beste hos bostedsforelderen i barnefordelingssaker:
«Av økonomiske forhold er det to ordninger som kan påvirke foreldrenes vilje til forlik negativt. Det første er det norske barnebidragssystemet, hvor det økonomiske bidraget fra samværsforelderen avhenger av mengden tid som tilbringes med barnet, jf. forskrift 15. jan. 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 9. Det andre er ulike typer særstøtte fra NAV til enslige forsørgere, jf. folketrygdloven kapittel 15. Ulempen med disse støtteordningene er at fast bosted-forelderen kan ha økonomiske fordeler av å monopolisere kontakten med barnet, og i noen tilfeller kan fast bosted-forelderen aktivt sabotere eller redusere den andre forelderens kontakt med barnet. Den økonomiske støtten undergraver derfor målet om delt foreldreomsorg og kan redusere barnets kontakt med den ene forelderen».
Dersom den bidragspliktige ikke betaler det fastsatte barnebidraget eller betaler for sent, forskotterer det offentlige etter lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) et minste månedlig barnebidrag for å sikre barnet forsørgelse, jf. barneloven § 79. Bidragsforskott er behovsprøvd, og skal refunderes i det fastsatte barnebidraget. Retten til bidragsforskott opphører ved barnets fylte 18 år.
Dersom en eller begge parter ber om det, eller det offentlige utbetaler bidragsforskott, kan det offentlige innkreve og utbetale fastsatt barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år etter lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven.).