Fagområder

Barns menneskerettigheter er sikret gjennom flere internasjonale konvensjoner, der FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. november 1989 (barnekonvensjonen) er den mest sentrale. Barnekonvensjonen er gjort til direkte norsk rett gjennom menneskerettighetsloven § 2, og ved eventuell motstrid med andre rettsregler skal konvensjonens regler gis forrang etter menneskerettighetsloven § 3.

Retten til familieliv er relevant i barnefordelingssaker, og særlig når det gjelder retten til samvær, hensynet til samlet foreldrekontakt og foreldreskap mv. EMK art. 8 verner også retten til privatliv og kan således få prosessuell betydning i forhold til bevisføring mv.

Ved en adopsjon opphører det rettslige forholdet mellom barnet og dets biologiske foreldre, og adoptivforeldrene trer inn i deres sted, som juridiske foreldre. Adopsjon skjer gjennom et adopsjonsvedtak, der foreldreskap etableres, selv om én eller begge foreldre ikke er biologiske foreldre. Ved adopsjon får adoptivbarn samme rettsstilling som om de var adoptivforeldrenes egenfødte barn på alle områder, jf. adopsjonsloven § 24.

Mor er etter barneloven § 2 den kvinnen som har født barnet, mens medmor til barnet er den som var gift med moren da barnet ble født etter barneloven § 3. Mor og medmor må være gift, for at medmorstatus skal oppnås på den måten. Registrert partnerskap er ikke tilstrekkelig. Ellers kan medmorskap etableres ved erklæring under svangerskapet eller etter at barnet er født etter barneloven § 4.

Farskap kan etableres på ulike måter: ved ekteskap (barneloven § 3 første ledd), erkjennelse (barneloven §§ 4 og 7) eller dom (barneloven § 9). Når farskap ikke skjer automatisk ved ekteskap etter barneloven § 3, kan farskap etableres ved erklæring under svangerskapet eller etter at barnet er født etter barneloven § 4.

Foreldreskap kan være biologiske foreldre, medmor, farskap fastsatt senere i barnets liv etter DNA-test og adoptivforeldre mv. Alle disse vil være juridiske foreldre etter barneloven, som kan fremme krav om foreldreansvar, samvær og bosted. Det er bare juridiske foreldre som kan gjøre gjeldende krav etter barneloven.

Barnefordelingadvokat.no er en nettside som gir deg detaljert informasjon om de viktigste sidene ved en barnefordelingssak. Her har vi laget 110 artikler om de viktigste temaene innen barnefordelingssaker. Vi opplyser først og fremst om rettsregler og rettspraksis, men også mye om hva som skjer i den rettslige prosessen og under de saksforberedende møtene. Det siteres fra rettspraksis, forarbeider og juridiske artikler for å belyse viktige momenter ved de ulike typene barnefordelingssaker, og på de ulike stadiene i en barnefordelingssak. Barnefordelingadvokat.no er lagt opp tematisk, slik at du kan finne frem til det spesielle temaet som er relevant for akkurat din sak, og få litt mer innsikt i hvilke vurderinger som foretas, og hva som vektlegges i de ulike typene av barnefordelingssaker.

Lov om barn og foreldre av 8.april 1981 nr. 7 (barnelova), som regulerer hvem som er foreldre til barn, og forholdet mellom barn og foreldre fra fødsel til myndighetsalder mv. Barneloven angir også rettigheter og plikter overfor barnet under samlivet eller ved samlivsbrudd. Begrepet ”barn” omfatter alle fødte individer under 18 år. FNs barnekonvensjon artikkel 1 definerer barn som ”ethvert menneske under 18 år”, dersom ikke barnet er myndig tidligere etter den nasjonale lovgivningen. Etter vergemålslovens § 1 er myndighetsalderen for barn  18 år i Norge.