Det er lov om barn og foreldre av 8.april 1981 nr. 7 (barnelova), som regulerer hvem som er foreldre til barn, og forholdet mellom barn og foreldre fra fødsel til myndighetsalder mv. Barneloven angir også rettigheter og plikter overfor barnet under samlivet eller ved samlivsbrudd.
Barneloven finner du her https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7?q=barneloven
Begrepet ”barn” omfatter alle fødte individer under 18 år. FNs barnekonvensjon artikkel 1 definerer barn som ”ethvert menneske under 18 år”, dersom ikke barnet er myndig tidligere etter den nasjonale lovgivningen. Etter vergemålslovens § 1 er myndighetsalderen for barn 18 år i Norge.
Vergemålsloven (lov 26. mars 2010 nr. 9) er også relevant for barns rettsstilling og foreldrenes myndighet over barna, idet vergemålsloven i spesielt kap. 3 fastsetter en rekke bestemmelser om forholdet mellom barn og foreldre på det økonomiske område og avgjør hvem som rår over barnets inntekt og formue.
Barneloven er i dag inndelt i følgende kapitler:
Kapittel 1. Fødselsmelding (§§ 1 – 1 a)
Kapittel 2. Kven som er foreldra til barnet (§§ 2 – 9)
Kapittel 3. Oppgåvene til Arbeids- og velferdsetaten i farskapssaker (§§ 10 – 13)
Kapittel 4. Rettargang i farskapssaker. (§§ 14 – 29)
Kapittel 4A. Rettargang i andre slektskapssaker enn farskapssaker. (§§ 29 a – 29 e)
Kapittel 5. Foreldreansvaret og kvar barnet skal bu fast. (§§ 30 – 41)
Kapittel 6. Samværsrett m.m. (§§ 42 – 47)
Kapittel 7. Sakshandsaminga i saker om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær (§§ 48 – 65 a)
Kapittel 8. Fostringsplikt. (§§ 66 – 80)
Kapittel 9. Om bruken av barnelova når nokon av partane har tilknytning til utlandet. (§§ 81 – 85)
Kapittel 10. Avsluttande føresegner. (§§ 85 a – 89)
I tillegg fastsetter barneloven underholdsplikt for barn på videregående skole frem til fylte 19 år, jf. barneloven § 68 annet ledd. Loven definerer ikke hvem som er å anse som ”barn” i lovens forstand.
Barneloven kom i 1981 etter at man siden 1956 hadde hatt to lover, der én lov gjaldt for barn født i ekteskap og en annen for barn født utenfor ekteskap (lov 21. desember 1956 nr. 9 og lov 21. desember 1956 nr. 10 om henholdsvis barn i ekteskap og barn utenfor ekteskap).
Formålet med barneloven i 1981 var derfor i stor grad å samle de to lovene, for å unngå forskjellsbehandling mellom barn født utenfor og i ekteskap, der både reglene og det administrative ansvaret for lovene mv. var forskjellige på enkelte punkter. Samtidig ble det i 1981 også foreslått å opprette et barneombud, som skulle være et eget organ som spesielt skulle ha til oppgave å fremme barn og unges interesser.
Bakgrunnen for loven som ble fremsatt i proposisjonen Ot.prp.nr.62 (1979–1980) Om lov om barn og foreldre (barneloven), var Barnelovutvalgets utredning i NOU 1977:35.
I 2002 ble saksbehandlingen i barneloven endret vesentlig til at dommeren på et tidlig stadium i saken bistås av en psykologisk sakkyndig aktivt for å bistå og mekle mellom foreldrene i og utenfor saksforberedende møter og veilede foreldrene ved praktisering av avtale i en prøveperiode.
Barneloven har vært gjennom flere endringer som er beskrevet i NOU 2020:14 side 55 følgende, der det kort i forhold til barnefordeling kan nevnes blant annet:
«1987 fikk lovens § 30 et nytt tredje ledd med forbud mot vold mot barn. Videre vedtok Stortinget i 1989 flere endringer. Samværsrett etter § 44 (nå § 43) og rett til opplysninger etter § 50 (nå § 47) ble innført for foreldre som aldri har bodd sammen med barnet, innkrevingen av tvangsmulkt i saker om samværsrett og daglig omsorg, jf. da § 42 og § 48 (nå § 65), ble overlatt til det offentlige (namsmannen), fylkesmannen fikk kompetanse til å avgjøre spørsmål om foreldreansvar og daglig omsorg etter begjæring av en av foreldrene alene der barnet er over 15 år, og det ble innført prosentfastsetting av underholdsbidrag, jf. forskrifter til § 57 i.f. (nå § 71 i.f.).
(….)
I 1997 ble det vedtatt omfattende endringer om styrking av felles foreldreansvar både for ugifte foreldre og foreldre som har skilt lag.170 Endringene trådte i kraft 1. januar 1998 og var i hovedsak nytt kapittel 1 a om morskap, at pater est-regelen ikke gjelder under formell separasjon (§ 3), den som mener han er far til et barn, kan selv reise endringssak (§ 6 i.f.) eller førstegangssak (§ 11 i.f.) om farskapet, forenklet domstolsbehandling ved DNA-test (§ 25), i ny § 35 a lovfestes at domstol eller fylkesmann ikke kan pålegge delt omsorg ved uenighet mellom foreldrene, men avtale mellom foreldrene om dette kan bringes inn for fylkesmannen for stadfesting, slik at den kan tvangsgjennomføres. Det ble også vedtatt at dersom den ene forelderen dør, får den andre automatisk foreldreansvaret alene hvis de enten bodde sammen eller hadde felles foreldreansvar (§ 36), og at retten kan fastsette samvær for besteforeldre hvis vedkommende forelder er nektet samvær (§ 45).
Større endringer i loven kom også med bidragsreformen av 2003 (vedtatt i 2001) med overgangen fra en prosentmodell til en kostnadsmodell171 samt med endringene i sakbehandlingsreglene i foreldretvister vedtatt i 2003.172 Ved lov 20. juni 2003 nr. 40, i kraft 1. april 2004, ble det gjort omfattende endringer i barneloven. Et nytt kapittel 7 om saksbehandlingen i barnefordelings- og samværssaker ble tilføyd, og alle prosessuelle regler i de øvrige bestemmelsene ble flyttet dit. Samtidig innførte man en adgang for retten til å benytte ulike nye tiltak under saksforberedelsen med sikte på å oppnå enighet mellom partene. En generell bestemmelse om barnets beste ble tatt inn i § 48, og prinsippet ble også gjort gjeldende for saksbehandlingen.
Endringer i loven om fastsetting og endring av farskap trådte i kraft 1. april 2003.173 Lov 17. juni 2005 nr. 63, som endret §§ 4, 35 og 39, innførte felles foreldreansvar for samboere og fjernet i samboertilfellene kravet om at farskapserkjennelse skal godkjennes av mor.174 Lov 7. april 2006 nr. 6 om endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styrking av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbakebetaling av barnebidrag mv.) endret §§ 38, 43, 48, 51, 54, 57, 63, 64 og 80 samt føyde en ny bestemmelse175 , § 60 a, til loven.
(….)
(….)
Ved lov 18. juni 2010 nr. 23 om endringer i bidragsinnkrevingsloven og barneloven (tilpasninger til Haagkonvensjonen av 2007 om internasjonal innkreving av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie) ble nye §§ 83 a og 83 b føyd til i barneloven. De gjelder innhenting og utlevering av opplysninger etter avtale med fremmed stat og godkjenning av private avtaler for innkreving i utlandet.
(…)
Lovendring 21. juni 2013 nr. 62 (barneperspektivet i foreldretvister), i kraft 1. januar 2014, styrket medbestemmelsesretten for barn etter § 31, endret § 43 tredje ledd om vilkår for samvær og tilføyde ny § 43 a om to hovedformer for tilsyn under samvær.182
Lov 4. september 2015 nr. 85 om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen
1996), endret en del bestemmelser i barneloven. «Vanlig bosted» ble det generelle jurisdiksjonsgrunnlaget. Det presiseres nærmere i hvilke tilfeller foreldre med felles foreldreansvar må avtale/samtykke for at barnet kan flytte til eller ta opphold i et annet land. Det innføres krav om samtykke fra barn over tolv år for at barnet skal kunne flytte ut av landet, ta opphold utenfor landet eller foreta utenlandsreiser, når det skjer uten forelder med foreldreansvar. Foreldre gis rett til å reise sak for domstolen om flytting med barnet ut av landet. Reglene om melding for avtaler og avgjørelser om foreldreansvar endres.
(….)
Ved lov 20. april 2018 nr. 6 ble barneloven og straffeloven endret for å bidra til bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep. Det ble vedtatt at dommeren har plikt til å vurdere kontaktforbud når noen domfelles for bestemte former for vold eller overgrep mot barn. En ny bestemmelse i barneloven klargjør at samvær ikke kan gjennomføres eller avtales når det er ilagt kontaktforbud eller besøksforbud overfor barnet. Det ble også vedtatt at en forelder kan reise sak om foreldreansvar mv. uten mekling når en forelder er dømt i straffesak for alvorlig vold og overgrep mot egne barn. Det ble også gjort endringer i barnelovens bestemmelser om foreldreansvar etter dødsfall, som hovedsakelig er forenklinger og klargjøring av gjeldende rett».
I NOU 2020:14 er det fremmet et forslag til ny barnelov, slik at barneloven av 1981 kommer til å bli avløst om ikke så lang tid.