Av advokat Anders Flatabø
Henting og levering av barna i forbindelse med samvær, kalles gjerne for overleveringer eller overleveringssituasjoner. Overleveringer er for barna et barometer for foreldrekonflikten. Det finnes mye forskning på at barn lett fanger opp uenighet mellom foreldrene, og at det belaster barnet å oppleve at foreldrene har mistro til hverandre.
Barna kan når foreldrene treffes ansikt til ansikt merke at foreldrene ikke liker hverandre gjennom isfront, ignorering, stygge blikk, irritert tone, aggressivt kroppsspråk, kjefting og anklagelser mv. Det er ikke uvanlig at tidligere par fortsetter der de slapp med samme dynamikk som ved samlivsbruddet, men det påhviler foreldre å skjerme barna fra foreldrekonflikt både under samlivet og etter samlivsbruddet. I tillegg til omtale og reaksjoner hjemme når den andre forelderen omtales, er overleveringer det som barna merker foreldrekonflikten best på. Barna vil også merke foreldrekonflikten gjennom at barna må gå opp selv til den andre forelderen fra porten eller utgangsdøren, slippes av på hjørnet, leveres av noen andre enn forelderen eller at forelderens nye partner må holde seg unna ved overleveringer.
En annen problematikk ved overlevering er dersom en av foreldrene formidler eller overfører en form for utrygghet på barnet gjennom å bruke for lang tid på avskjeden, klamre seg til barnet og si ting som at det bare er å ringe dersom barnet savner forelderen eller noe ikke er bra mv. På den måten overføres en forventning om at det er utrygt der hvor barnet skal være, og at den andre forelderen vil bekymre seg over hvordan det går mens barnet er hos den andre. En avskjed skal være kort og formidle trygghet til barnet i forhold til at barnet trygt kan gå til den andre forelderen, og ha det fint med den andre forelderen. Avskjeden skal også formidle at den andre forelderen vil klare seg fint i barnets fravær.
Dårlige overleveringer kan som uttrykk for høy foreldrekonflikt kan få betydning for samværsløsningen, der belastningene ved overleveringssituasjonene blant annet ble vektlagt i LB-2018-181362:
«Lagmannsretten bemerker at samværene mellom C og mor i all hovedsak er gode, men det er særlig selve overleveringssituasjonen som er vanskelig for C. Slik lagmannsretten ser det, er det til Cs beste at han har samvær med sin mor, noe som også er i samsvar med fars anførsler. Det er imidlertid viktig at det fastsettes et samværsomfang som er tilpasset C i den gjeldende situasjonen og at foreldrene gjennomfører samværene, og da særlig overleveringssituasjonene, på en måte som ivaretar hensynet til Cs beste.
Psykolog Thorseng har anbefalt at det skal være begrenset samvær mellom mor og C i en periode, for eksempel at det er samvær hver tredje helg fra lørdag formiddag til mandag morgen. Dersom forholdene ligger til rette for det, anbefaler den sakkyndige at samværshyppigheten økes etter for eksempel seks måneder.
Lagmannsretten har kommet til at mor skal ha samvær med C hver tredje helg fra lørdag kl. 10.00 til mandag når skolen starter. Far har under ankeforhandlingen sagt seg villig til å levere C hos mor hver tredje lørdag kl. 10.00, og dette er etter lagmannsrettens skjønn en god løsning av hensyn til C. Videre beslutter lagmannsretten at mor skal levere C på skolen mandag morgen etter samværene»
Dårlig samspill og kommunikasjon mellom foreldrene under overleveringer, vil skape stressbelastninger, utrygghet og usikkerhet hos barna, og bør derfor unngås. Foreldre anbefales å gjøre gode miner til slett spill, og forsøke å være hyggelige og normalt høflige ved overleveringer, selv om de ikke liker hverandre. Det beste er naturligvis om foreldrene under overleveringer klarer å holde en hyggelig tone med vanlig blikkontakt og kroppsspråk, og gi hverandre kortfattet og viktig informasjon som trengs ved overleveringen, slik som om barnet har spist/ikke spist, hva som er pakket med, om det er noe spesielt på skolen eller i barnehagen dagen etter, eller om barnet har vært spesielt slitent eller lei seg mv. Dersom konflikten er så stor at det ikke er mulig å ha en hyggelig tone og uttrykk, bør man i hvert fall ha en nøytral og profesjonell stil. En profesjonell stil ved overlevering innebærer at foreldrene er nøytrale, høflige og saklige.
I høykonfliktsaker løses problemer med overleveringer nesten alltid gjennom at barna hentes og leveres i skole, aktivitetsskole etter skoletid og barnehage. Foreldrene slipper da å møtes ved henting og levering. Barna kan da eksempelvis leveres på skole eller i barnehagen mandag morgen fremfor å leveres på søndag. Partene må imidlertid da ofte finne en løsning på levering av klær og utstyr, eller ha dobbelt opp med sett, siden barna helst ikke bør ha med en stor bag på mandager. En liten sekk eller bag går imidlertid fint. Barna bør også forberedes på at den andre forelderen henter dem den dagen overlevering skal skje.
Noen ganger kan det imidlertid være gode grunner for at barna må hentes eller leveres hjemme hos foreldrene. Eksempelvis er det mange som praktiseres levering på søndag, slik at barna rekker å lande og få orden på skolesaker og lekser mv. før skolen.
Når foreldrene har større geografisk avstand seg imellom, blir det også vanskelig å levere direkte i barnehage eller på skolen. Henting og levering må da skje hjemme hos bostedsforelderen. Siden reisekostnader ved samvær, er det mange som praktiserer at foreldrene møtes på halvveien mellom bostedene. Overlevering vil da ofte skje på parkeringsplass ved en veikro, bensinstasjon eller annet.
For små barn anbefales at henting skjer hjemme hos bostedsforelderen, slik at barnet opplever at bostedsforelder er hjemme trygt, mens barnet er på samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige om annet eller noe annet bestemmes i dom, er regelen slik at barnet hentes og leveres hos bostedsforelderen.
I høykonfliktsaker er det svært viktig at rammene for overlevering avtales i rettsforlik eller følger av dom eller kjennelse. Det må fremkomme klart hvilket sted og til hvilken tid ned til klokkeslettet overlevering skal skje. Skjer henting eller levering i barnehage eller på skolen er imidlertid «etter skoletid» eller «etter barnehagen» tilstrekkelig. Samværsforelderen kan da få mer samværstid gjennom å hente barnet tidligere i barnehagen, men det bør for små barn avtales et tidligste klokkeslett, da barna også er avhengige av å følge det sosiale og pedagogiske i barnehagen også på samværsdager.
Ved store problemer ved overleveringene kan normalt familievernkontorene hjelpe foreldrene med å bedre kommunikasjonen og hva som skal gjøres under overleveringene. Noen ganger kan også veiledning som kurset «Fortsatt foreldre», COS (Circle of Security) og diverse foreldresamarbeidsgrupper osv. hjelpe til med å bedre overleveringene. BUFdir og familievernkontorene kan bistå foreldre som har problemer med overleveringer med å foreslå ulike tiltak, dersom samtaler mellom foreldrene ikke bedrer situasjonen.