Feriesamværet er den tiden med barnet som foreldrene skal ha i feriene, når skolen og barnehagen er stengt. Starten og slutten på feriesamværet følger derfor skoleruten der barnet bor, dersom det ikke er sagt noe annet konkret om ferienes begynnelse og avslutning. Foreldrene vil da også ofte måtte ta fri for å være sammen med barnet, dersom ikke barnet kan være på AKS, sommerskole eller sammen med besteforeldre o.l. mv. Feriesamværet avtales eller fastsettes særskilt i tillegg til det vanlige samværet.
Barneloven § 43 annet ledd tredje punktum fastslår følgende rettesnor for feriesamværet, når det blir avtalt eller fastsatt «vanleg samværsrett»:
«til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie».
Omfanget, frekvensen og oppsplittingen av feriene fastsettes skjønnsmessig etter hva som er «til beste for barnet» etter barneloven § 48. Det innebærer at man ved fastsetting av lengden eller oppsplitting av lengre ferier som sommerferien, ser hen til barnets alder og utvikling og hva barnet kan tåle å være borte fra bostedet sammenhengende mv. Spesielt for små og sårbare barn må man ta hensyn til om de kan være lenge borte fra det faste bostedet, og spesielt ved lange ferier som sommerferien (se under Sommerferien). Man kan også ta hensyn til spesielle ferietradisjoner eller høytidstradisjoner og annen familiekontakt som er viktig for barnet.
I høykonfliktsaker er det viktig at det blir presisert og avklart i avtalen eller dommen når feriesamværet begynner og slutter, og hvordan det gjøres med henting og levering. Gjerne bør det fastsettes klokkeslett for overleveringer. Partene kan alltid avtale andre løsninger, dersom det blir forsinkelser eller vanskelig å levere som avtalt eller fastsatt på grunn av reise eller feiringer osv. Imidlertid vil man ved uenighet og konflikt kunne falle tilbake til en presis avtale om overlevering mellom feriene, dersom man ikke blir enige om en bestemt endring i sakens anledning.
Det er også viktig å være klar over at også bostedsforelderen har feriesamvær. Feriesamvær er derfor også til for at bostedsforelderen skal kunne ha sammenhengende samvær med barnet når skole og barnehage er stengt, for å kunne reise bort på ferie eller være sammen om høytider mv. Det innebærer at vanlig samvær utgår når det er feriesamvær, og vanlig samvær som faller bort i bostedsforelderens ferier med barnet, tas ikke igjen.
Det er vanlig at feriene alternerer, slik at foreldrene får ha de ulike feriene annethvert år med barna. Hvis ferier som påske og jul deles i to, alterneres (byttes på) mellom foreldrene hvem som har første og annen del av julen eller påsken fra år til år. Partene har likevel avtalefrihet slik at de kan avtale andre løsninger, dersom man eksempelvis har hatt faste ferietradisjoner.
Videre kan man også i noen saker der samværet er begrenset på grunn av geografisk avstand eller arbeidstid, også bruke feriesamværet til å kompensere for redusert vanlig samvær. Det vil da kunne avtales eller fastsettes eksempelvis at samværsforelderen med redusert vanlig samvær fårbåde høstferien og vinterferien hvert år, hvilket har blitt en vanlig løsning for å kompensere for redusert samvær.
I NOU 2008:9 «Med barnet i fokus» side 63 er det angitt at loven ved vanlig samværsrett kun antyder omfanget og rammene på et normalt feriesamvær, og at det blir opp til foreldrene å avtale omfanget, frekvensen og hvordan feriene skal alterneres ut fra barnets alder og utvikling og andre hensyn under barnets beste-vurderingen:
«I praksis deles ofte de ulike feriene opp slik at foreldrene tar annenhver ferie, og det understrekes derfor at definisjonen kun angir rammene og antall dager. For å unngå usikkerhet omkring antall dager og når de ulike feriene begynner og slutter, bør man ta utgangspunkt i skoleruten. Flertallet vil fremheve at det i avtaler eller avgjørelser om samvær blant annet skal legges vekt på barnets mening og hvor gammelt barnet er, hensynet til størst mulig samlet foreldrekontakt, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers. «Vanleg samværsrett» i ovenstående omfang kan i noen tilfelle være for omfattende, for eksempel for de helt minste barna eller ved oppstart/opptrapping av samvær etter samværsavbrudd. Flertallet vil vektlegge foreldrenes avtalefrihet, og anser derfor ikke «vanleg samværsrett» som verken et minimumssamvær eller et hinder for et mer omfattende og fleksibelt samvær».
Den som har ferie med barnet velger selv om man skal være hjemme eller reise bort i ferien. Det følger av barneloven § 41 at den som har foreldreansvar, kan barnet med på «stuttare utanlandsferder». Stuttare utanlandsferder er nynorsk for kortere utenlandsturer, og det er i teori og praksis lagt til grunn at det går en grense på ca. 4 uker. Har man felles foreldreansvar, trenger man normalt derfor ikke samtykke for å reise på utenlandsferie med barnet. Imidlertid bør man alltid informere den andre forelderen om at man reiser utenlands med barnet.
Selv om det er skoleruten som avgjør når ferien starter og avsluttes, pleier man som oftest å fastsette eller avtale at barnet kommer hjem til bostedet dagen før skolestart, slik at barnet får «landet» etter ferien, og finner litt ro før det skal på skolen. Levering hjem til bostedet bør heller ikke skje for sent ut på dagen, og særlig for små barn som skal legges tidlig. Levering av barnet direkte på skolen etter skoleferie med samværsforelderen skjer sjelden, med mindre barnet er eldre og robust og ikke har behov for å være innom bostedet først.
Barn på internasjonale skoler kan ha ferier som ikke sammenfaller med den lokale skoleruta, og skoleruta kan være forskjellig i ulike deler av landet. Man må derfor være sikker på at datoene for feriestart og ferieslutt er riktige, dersom de avviker fra den lokale skoleruta.
Sommerferien:
Det vanlige ved sommerferien er å dele den i to med fire uker på hver av foreldrene (sommerferien er normalt ca. 8 uker). Samværsforelderen forutsettes likevel for større barn å ha minst tre uker sommerferie etter rettesnoren «vanlig samvær» angitt i barneloven § 43 annet ledd tredje punktum.
Vanlig samvær på tre ukers sommerferie eller likedeling med fire uker på hver forutsetter likevel en normalisering av situasjonen. Dersom det har vært samværsstans og foreldrene er i høykonflikt, kan det for enkelte sommere fastsettes noe kortere sommerferiesamvær. Ofte må man ty til opptrappingsplaner for å komme til en normalsituasjon.
For små barn eller sårbare barn vil det ofte være spørsmål om de klarer flere uker borte fra primær omsorgsgiver eller den de bor fast hos. Det er vanskelig å si når et barn skal anses for å være lite da barnets utvikling og sårbarhet også spiller inn, men på generelt grunnlag bør barn kunne tåle full sommerferie fra 3-4 års alder.
Man pleier også å hensynta avbrudd i relasjonen til samværsforelderen, barnets lave alder og tilknytning til bostedsforelderen eller barnets særlige sårbarhet gjennom å tilpasse frekvensen til barnets situasjon. Eksempelvis vil man kunne fastsette tre eller fire ukers sommerferie etter frekvensen 1+1+1 (+1) i stedet for å ha tre eller fire uker sammenhengende. Det vanlige ved tre ukers sommerferie er frekvensen 2+1, der samværsforelderen har to uker sammenhengende og en etterfølgende uke etter at bostedsforelderen har hatt to ukers sammenhengende.
For sommerferien i en normalsituasjon kan man ha faste uker som deles mellom foreldrene. En annen vanlig løsning er å bare fastsette omfanget og frekvensen, og bli enige om hvilke uker særskilt fra år til år. Dersom foreldrene skal avtale hvilke uker de skal ha særskilt fra år til år, er det vanlig å fastsette en tidsfrist som 1. april eller 1. mai hvert år for når partene må ha blitt enige, og at én av partene har førsteretten til å velge uker dersom man ikke blir enige.
Jul og påske:
Jul og påske kjennetegnes ved at de ikke bare er ferier, men også religiøse høytider hos de fleste i Norge. Særlig julen står i en særstilling med tanke på familietreff, samlinger og tradisjoner som er viktige for barnet, og der det er viktig at barna får oppleve julen sammen med begge foreldre og begge foreldres familienettverk.
Påsken kan også være viktig med arrangementer som hyttetur, påskejakt, påskeskirenn osv.
Jul- og påskeferien følger skoleruten der barnet bor. Påsken endrer seg fra år til år i enten mars eller i april, siden første påskedag skal feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Siste skoledag for påsken vil normalt være fredag før palmesøndag, og siste dag i påskeferien vil være mandag 2. påskedag.
Siste skoledag før juleferien vil være avhengig av hvilken dag julaften faller på, men siste skoledag vil som regel være rundt 20-22. desember, mens første skoledag vil være mellom 3.-5. januar ut fra når 1. januar som er fridag, faller på.
Partene kan enten velge å ha hele juleferien og hele påskeferien, og bytte på å ha barnet annenhver jul og påske. Ellers kan partene velge å dele juleferien og påskeferien i to og bytte på å ha første og annen del av påsken annethvert år.
Lovgiver har lagt opp til at partene selv kan velge om de vil splitte opp julen og påsken, jf. Ot.prp.nr.104 (2008–2009) side 54:
«I NOU 1977:35 Lov om barn og foreldre var det foreslått at definisjonen skulle omfatte «annenhver jul og påske». I lovforslaget ble dette, etter innvendinger i høringsrunden, endret til «jul eller påske». Bakgrunnen var at man ønsket en mer fleksibel definisjon og mulighet for å ha faste tradisjoner, eksempelvis at barnet alltid feirer julen hos den ene og påsken hos den andre, eventuelt at høytidene deles opp».
Det er likevel mest vanlig å dele juleferien og påskeferien i to, slik at avbrekket i foreldrekontakten ikke blir for langt og barna får oppleve jule- og påsketradisjoner og opplevelser hos begge foreldrene. Foreldrene bytter da på å ha første og annen del av julen og påsken annethvert år. Ved deling av julen vil den som ikke får julaften også få nyttårsaften med barnet.
Hovedgrunnen til at noen imidlertid velger å ikke dele juleferien eller påskeferien i to, er at det vil være lettere å reise bort på ferie. Særlig foreldre som kommer fra andre deler av landet og reiser hjem til jul, eller foreldre som liker å reise bort i disse feriene, foretrekker å ikke dele juleferien og påskeferien. Ved fastsettelse av juleferien og påskeferien ved dom vil behovet for å reise hjem til jul eller påske være et vektig argument for at man ikke deler opp juleferien og påskeferien.
Dersom foreldrene velger å dele juleferien og påskeferien, er det vanlig at barnet overleveres til den andre forelderen på tredje juledag (27. desember) i julen, og onsdag før skjærtorsdag i påsken.
Første del av julen vil da være fra etter skole/barnehage på siste skoledag før juleferien og frem til tredje juledag (27. desember), mens annen del av julen vil være fra tredje juledag (27. desember) til dagen før første skoledag over nyttår.
Første del av påsken vil være fra etter skole/barnehage fredag før palmesøndag til onsdag før skjærtorsdag, mens annen del av påsken vil være fra onsdag før skjærtorsdag til andre påskedag.
Høst- og vinterferien:
Høst- og vinterferien er korte ferier. Høst- og vinterferien deles derfor normalt ikke, og gjennomføres annethvert år av foreldrene. Små og sårbare barn tåler videre ofte å være borte fra bostedet én uke, slik at det er sjelden at barn ikke kan ha feriesamvær med samværsforelderen hele høst- og vinterferien, med mindre det er snakk om svært små barn på under to år.
Videre henger høst- og vinterferien gjerne sammen slik som jul og påske, ved at den som har høstferien ikke har vinterferien i det samme året. Foreldrene vil da ha enten ha høstferien eller vinterferien i løpet av året, og bytte på annethvert år.
Høstferien er vanligvis hele uke 40. Vinterferien er vanligvis hele uke 8.
Det spesielle med høst- og vinterferien er at de begynner fra mandagen og ender på søndagen i samme uke, slik at det kan være at det samlet sett blir mye sammenhengende samværstid for samværsforelderen, dersom det finner sted vanlig samvær helgen før eller uken etter vinterferien eller høstferien. Det vil derfor ofte være lurt for den som ikke har bostedet å ha vanlig samvær i oddetallsuker, slik at ikke det vanlige samværet konsumeres av høst- eller vinterferien, som normalt vil finne sted i partallsuker de fleste steder i landet.