Rus påvirker omsorgsevnen under samvær med barnet, men reduserer også omsorgsevnen dagen derpå gjennom bakrus eller abstinensreaksjoner. Det er vanlig med irritasjon, humørsvingninger eller depressive reaksjoner etter en tyngre rus mv. Rusmisbruk vil derfor særlig påvirke den emosjonelle omsorgsevnen, siden evnen til å lese og imøtekomme barnas behov (mentaliseringsevnen) blir redusert både under rusen, men også i dager etterpå. Foreldrenes tilstedeværelse og virkelighetsoppfatning blir også endret, og rus kan gi en atferdsendring som barna opplever som skremmende. Ved sterk rus og bakrus som kan gi bevisstløshet, hallusinasjoner, sterk sløvhet, soving gjennom dagen osv. vil rusmisbruk også kunne gå utover barnets grunnleggende sikkerhet og trygghetsfølelse. Små barn vil ofte se at en forelder som hjelpetrengende på grunn av rus, og være lojal og ikke si fra. Barn kan også være vant med at forelderen ruser seg, eller raskt tilvenne seg situasjonen. Da kan det også oppstå forhold som parentifisering hos større barn, der barna selv påtar seg foreldrenes omsorgsoppgaver, slik som å lage mat selv eller legge seg selv. Små barn vil være nokså hjelpeløse. I begge tilfeller vil den manglende emosjonelle omsorgen og oppfølgingen fra foreldrene kunne gi barna skjevutvikling som forsinket språk og motorikk for små barn, og konsentrasjonsproblemer og sosiale problemer for større barn mv.
Det er viktig å understreke at det som er problematisk i barnefordelingssaker er rusmisbruk, hvilket vil innebære et misbruk av lovlige rusmidler som alkohol, eller bruk av ulovlig narkotika. Lovlig rus som alkohol vil ikke være et problem, i den grad rusbruken ikke påvirker daglig fungering eller den emosjonelle omsorgsevnen, eller man har et avhengighetsproblem med unormalt høyt konsum. Bruk av narkotika har også en side i forhold til den sosiale omsorgsevnen, idet foreldrenes holdninger til å følge lover og regler og lære barna å følge samfunnets regler også er relevant i vurderingen av omsorgsevnen.
Narkotika er definert som de stoffer som til enhver tid befinner seg på narkotikalisten, og omfatter stoffer som amfetamin, kokain, heroin, khat, GHB, ecstacy og cannabis. Narkotika kjennetegnes også ved at de er avhengighetsskapende. Misbruk av lovlige stoffer som sniffing av lim, lightergass, løsemidler mv. vil også være problematisk. Det samme gjelder overmedisinering av medisiner man har fått resept for, eller misbruk av medisiner man har kjøpt illegalt uten resept. Hasj og marihuana er ulovlig narkotika, men vil i noen sammenhenger ikke gi dramatisk innvirkning på eksempelvis samvær (se nedenfor).
Trude Haugli forklarer problemstillingen med rus og barnefordeling slik i artikkelen «Barnerett – utviklingstrekk og utfordringer» Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2010 s 5-24 – (FAB-2010-5) Side 18:
«Folk har ruset seg til alle tider og det har alltid vært problematisk for de barna som blir berørt av dette. Det som har skjedd siden 70-tallet, er en sterk økning i forbruket av alkohol, både blant foreldre og barn, og i tillegg inntoget av alle de illegale rusmidlene. I siste års julenyheter ble det varslet at 150 000 norske barn fryktet julefylla. Å vokse opp med rusmisbrukende foreldre utsetter barn for alvorlig fare. De barna som selv etter hvert blir rusmisbrukere, arbeider i bratt motbakke når det gjelder å få et godt liv».
Alvorlige rusproblemer er derfor svært diskvalifiserende både i forhold til omsorgen og overnattingssamvær. Samvær med tilsyn eller ikke samvær pleier å være en vanlig løsning på kort sikt. I slike saker vil foreldrenes muligheter til å ta del i barnas liv være avhengig av i hvilken grad forelderen som har problemer klarer å erkjenne problemet og behandles for problemene, eller om vedkommende har til hensikt å søke behandling mv. Normalt må man forvente at forelderen med problemer over lenger tid må prøve ut prøveordninger som samvær med tilsyn, opptrappingsplaner, levering av rustester og veiledning fra barnevern (hjelpetiltak), frivillige organisasjoner eller familievernkontorer, for å trygge domstolen og den sakkyndige om at omsorgsevnen eller samværskompetansen er god, og at det ikke er risiko for tilbakefall mv. Hvis bostedsforelderen har et rusmisbruk som går utover den emosjonelle omsorgen barna får, vil det ofte være tale om at barnevernet vil reise sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12.
Det er den aktuelle omsorgsevnen som skal legges til grunn i en barnefordelingssak, der retten skal se hen til den løsning som vil gi best trivsel og utvikling for barnet fremover, jf. HR-2020-1843-A (avsnitt 33-36). Av den grunn skal tidligere problemer i omsorgsevnen på grunn av rusmisbruk og avhengighetsproblematikk ikke tillegges avgjørende vekt nødvendigvis, dersom problemene ikke er til stede i dag, selv om det vil være relevant å vurdere historikken med rusmisbruk og sårbarhet i forhold til å ty til rus som såkalte «særlige risikomomenter».
Dersom en av foreldrene tidligere har hatt rusproblemer og avhengighetsproblematikk, vil dette ikke nødvendigvis få avgjørende betydning, dersom forelderen ikke ruser seg og har hatt stabile rammer rundt seg over tid som jobb, studier, samboer osv., der den sakkyndige ser at forelderen over tid har taklet hverdagsbelastninger uten å ha et rusmisbruk. Sakkyndig vil også normalt trygges av godt samspill og interesse for barnet under observasjonssamvær. Hvis det er lenge siden rusmisbruket, dem emosjonelle omsorgsevnen er god under observasjoner og rammene rundt forelderens liv er stabile, vil den sakkyndige ofte legge mindre vekt på tidligere rusmisbruk, selv om sårbarhet opp mot rus ved stressbelastninger vil være en særlig risikofaktor. Hensynet til samlet foreldrekontakt vil i slike tilfeller normalt få større gjennomslag enn psykisk sårbarhet og risikoen for tilbakefall/misbruk.
Et eksempel på at også tidligere tungt rusmisbruk ikke diskvalifiserte for omsorgen, har vi i LB-2016-114578, selv om mor i den saken hadde et tungt aktuelt rusproblem:
«Far er rusfri og går ikke lenger på metadon. Dette er bekreftet av fars fastlege, som har opplyst at far har vært fri for metadon siden mars i år. Alle urinprøver som er tatt har vært negative. Fastlegen har betegnet fars nedtrapping som imponerende. Far har i motsetning til mange andre klart mye på egen hånd. Til fastlegen har far sagt at han ikke lenger primært ønsker å få omsorgen for C, men at han gjerne vil ha mer kontakt med henne. Han har senere bekreftet dette overfor den sakkyndige og overfor lagmannsretten. Far er også i gang med å skaffe seg nødvendig kompetanse for etterutdanning gjennom voksenopplæringen, og han har de siste årene hatt en fast samboer. De som har sett henne sammen med ham og C, har fått et gjennomgående godt inntrykk. Hun deler ikke fars fortid som rusmisbruker. Det er lagmannsrettens inntrykk at far nå lever i en velordnet tilværelse. Imidlertid er det først det siste halve året han har klart seg uten metadon»
Ved aktuell eller nylig rusproblematikk vil det være vanlig å teste forelderen for om det fortsatt pågår et rusmisbruk gjennom rusmiddelkontroll. Mennesker med avhengighetsproblematikk og rusproblemer er gjerne vant med å lyve om misbruket. Man vil derfor ikke uten videre tros på at man har sluttet, og si at det bare er påstand mot påstand, dersom det er holdepunkter for aktuelt rusmisbruk. For at samvær kan gjennomføres, er det normalt å kreve at den som vil ha samvær avlegger urinprøver, som skal være rene eller ha fallende verdier. Misbruk av anabole steroider må testes ved sykehus.
Alkoholkonsum må testes ved PEth-tester. PEth står for fosfatidyletanol som er et stoff som dannes i kroppen ved inntak av etanol, og regnes derfor som en markør for alkoholinntak. PEth-tester vil kunne også si noe om alkoholkonsumet er høyt eller lavt, og om det er dalende eller økende i testperioden. Hvis man slutter å drikke alkohol, vil PEth-verdien vanligvis halveres ca. hver 6. dag. Man kan derfor spore oppgang og nedgang i alkoholkonsum over tid.
Dersom vedkommende som skal testes, nekter å la seg teste, vil nekting normalt tas som en bekreftelse på at vedkommende ruser seg for tiden. Det forventes at interessen for å ha kontakt med barnet sitt er såpass at man klarer å underlegge seg et testregime for å trygge den andre part, retten og den sakkyndige om at man ikke har et påstått rusproblem.
Dersom partene er enige om å sette i gang med testing, bør det vurderes hvor lenge forelderen skal teste seg, og i hvilke perioder. Det bør også avklares hvem som skal betale for testene. I Nasjonal veileder for foreldretvister Vedlegg 12b side 57 er det angitt hvilke praktiske punkter om testperiode, kostnader osv. som partene bør være enige om ved rustesting. Mange som har et sporadisk rusproblem klarer å skjerpe seg i kortere perioder, slik at testene vil være negative i en kort periode. Man bør derfor forsøke i en noe lengre periode på 8-12 uker, og helst inkludert i perioder der det er vanskeligere å holde seg edru/nykter, slik som jula, festivaltider, sommerferien, 17. mai mv.
En urintest avdekker ikke bare aktuell påvirkning. Testen påviser sporstoffer etter rusmidler, og vil i prinsippet avdekke enhver form for rusmiddel. Testen vil imidlertid ikke si noe om tidspunktet for påvirkning eller påvirkningsgraden.
Hvor lenge stoffene sitter i kroppen, avhenger av stoffenes halveringstid, der noen stoffer har kort halveringstid. De fleste stoffer som kokain, amfetamin og hasj har normalt en halveringstid på 2-4 dager, men langvarig bruk av hasj kan spores i urinen så lenge som 60 dager. De fleste narkotiske stoffer kan spores i håret i inntil 90 dager mv.
Det vil også være et poeng i vurderingen om det er indikasjoner på juks med prøven. En narkotikatest måler forekomsten av stoffer ut fra en gitt grenseverdi (cut-off) i ng/ml, der konsentrasjon av narkotika over grenseverdien medfører at testen blir positiv. Konsentrert urin har lengre påvisningstid ved tynn urin, slik at narkotiske stoffer avhengig av halveringstiden vil påvises i kortere tid etter høyt vanninntak enn om urinen er konsentrert.
Prøven vil derfor påvirkes av å drikke mye vann rett før prøven skal tas, og da vil både forekomsten av det narkotiske stoffet og urinens kreatininnivå tynnes ut til å komme under grenseverdiene (cut-off). Av den grunn måles også kreatinen i urinen ved rusmiddeltester, for å se om urinen er tynnet ut. Dersom kreatininnivået er for lavt, vil prøven anses som for tynn og ikke anses som bestått. På siden rustelefonen.no, er det redegjort for betydningen av lav kreatitin.
«Kreatin finnes naturlig i kroppen. Mesteparten av kroppens lagre med kreatin er å finne i muskulaturen, hvor det fungerer som et energireserve for musklene. En del kreatin utskilles gjennom nyrene i urinen som kreatinin. Kreatinin målt i urin benyttes også som et enkelt mål på konsentrasjon av urinen, ved for eksempel rusmiddelanalyser.
Kreatinin er et indirekte mål på urinens fortynningsgrad. Urinens konsentrasjon påvirkes av inntatt væskemengde. Dette vil også påvirke konsentrasjonen av rusmidler i urinen. Ved å måle kreatininnivået i urinen, vil man kunne oppdage tilfeller hvor prøvetaker har forsøkt å tynne ut urinen for eksempel ved å innta mye veske i forkant av prøvetakingen.
Dersom den første prøven var mindre konsentrert (lav kreatinin) og den neste konsentrert (høy kreatinin), kan man risikere å få en positiv prøve etter en negativ, selv om man ikke har inntatt rusmidler i mellomtiden (dette gjelder særlig cannabis).
Hvis kreatininnivået er unormalt, vil dette kommenteres i resultatene, og prøvene risikerer å bli erklært ugyldige. Det anbefales derfor at man ikke drikker mye vann i timene før man skal avgi en slik prøve».
Tynn prøve eller ikke utført prøve regnes som ikke bestått. Det er derfor viktig å passe på i rettsforlik og andre avtaler at man tar høyde for at det kan være problemer med ikke utførte prøver eller tynne prøver, slik at man er enige om hva det skal bety for vurderingen av samværskompetansen.
Utenom rettssaker kan hurtigtester brukes for å teste om noen har tatt narkotika, som kan kjøpes på nett eller apotek. Hurtigtester er imidlertid upresise, og kan gi falske resultater.
Noen sjeldne saker omfatter saker der forelderen både er rusavhengig og har alvorlige psykiske lidelser. Rusmisbruk kan utlede akutte tilstander som psykose, der forelderen legges inn på sykehus ved eksempelvis ruspoliklinikk, jf. NOU 2015:17 «Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tilbyr sjelden akutt hjelp. Overvåkning av forgiftninger foregår vanligvis på medisinske akuttavdelinger. Ved rusutløste psykoser innlegges pasientene i psykiatriske akuttavdelinger. Kommunale tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, inkluderer foreløpig ikke pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer, men er planlagt fra 2017»
Hasj og marihuana (cannabis) er narkotika som er nokså vanlig, som mange foreldre har prøvd. Nasjonale studier har vist at ca. 2% av befolkningen rapporterer å ha brukt cannabis i løpet av de siste fire ukene. Mange tar også til orde for legalisering, og cannabis er også lovlig dersom det tas etter anvisning fra lege, eksempelvis som smertelindring i form av Sativex spray forbindelse med MS eller annet mv. Som nevnt ovenfor er det nulltoleranse for å innta narkotika under samvær, men det dukker ofte opp spørsmål om det er diskvalifiserende å inntak hasj eller marihuana leilighetsvis, når det ikke skjer i nær tilknytning til samvær. Utgangspunktet er klart at det vil være negativt for omsorgskompetansen å innta cannabis jevnlig. Rettspraksis er imidlertid sprikende i forhold til i hvilken grad dette gir store utslag på omsorgsevnen eller samværskompetansen, der praksis ser ut til å kunne akseptere noe samvær med hasj og cannabis, og særlig dersom det er medisinske grunner til at de tas.
Det er likevel fremholdt at jevnlig bruk av cannabis, selv om det ikke skjer under samvær, påvirker omsorgsevnen og samværskompetanen, og at det derfor er mer underordnet om bruken er lovlig på grunn av medisinske forhold, jf. LF-2013-161224:
«Etter lagmannsrettens syn kan også hans aggressivitet m.v. skyldes hans bruk av cannabis. Overlege Berit Nordstrand uttalte i retten at daglig bruk av cannabis slik det er tale om i dette tilfellet, påvirker dømmekraft, bremser og sinnemestring. Det gjør ingen forskjell om bruken er illegal eller om det dreier seg cannabis som er fremstilt for medisinsk bruk. Cannabis svekker brukerens evne til å dempe seg og til å reagere normalt, og det medfører økt angsttrykk. Cannabis medfører kognitiv svikt, og det er en mismatch mellom det brukeren kjenner og føler, og det andre registrerer. Etter Nordstrands syn er bruk av cannabis en direkte feilbehandling av PTSD. Hun ga uttrykk for at den som jevnlig bruker cannabis, ikke er skikket til å ha samvær med barn. Hun sender alltid bekymringsmelding til barnevernet i slike tilfeller»
«Etter en samlet vurdering er lagmannsretten, om enn under sterk tvil, kommet til at den samværsordningen som Gyldenskog anbefaler, annen hver helg fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag, for tiden vil være til begge barnas beste. Lagmannsretten bygger på at den sakkyndige for lagmannsretten ikke har funnet noen opplagt grunn til å endre vurderingen som Gyldenskog gjort av Bs evne til omsorg og, slik lagmannsretten oppfatter Vågen, dermed hans evne til samvær. Tingretten fant ikke at det var grunnlag for annet samvær, for eksempel i sommer- og høstferier. Lagmannsretten er enig i dette.
Dersom det skulle oppstå endringer i Bs atferd som gjør det betenkelig å opprettholde samværet i dette omfang, eller hvis han skulle fremstå som ruset når barna er hos ham, må spørsmålet tas opp på nytt, jf. barneloven § 64»
Tilsvarende ble det vektlagt negativt for omsorgsevnen at forelderen røkte hasj i LB-2005-130414, selv om det ikke skjedde under samvær:
«Etter det opplyste legger lagmannsretten til grunn at A og hennes samboer ikke bruker hasj i Cs nærvær, og det er heller ikke grunn til å tro at hun har et rusproblem som påvirker hennes evne til å dra omsorg for C i det daglige. Den bekymring som knytter seg til A som omsorgsperson, har først og fremst sammenheng med at cannabisprodukter er ulovlige stoffer, og at bruken av hasj dermed er straffbart. Hennes hasjbruk har ved flere anledninger ført til ransaking hjemme hos henne, og ved en anledning ble hun og samboeren pågrepet og varetektsfengslet, med akutt omsorgsovertakelse av C og broren som konsekvens».
Imidlertid vil det som nevnt ovenfor ikke tillegges vekt for vurderingen av omsorgsevnen at forelderen tidligere hadde brukt cannabis mye, dersom slik misbruk ikke er en aktuell problemstilling i dag, jf. LE-2019-171521:
«Mor har heller ikke i tilstrekkelig grad fremstått overfor barna med tillit til far som omsorgsperson. Hun uttalte for lagmannsretten at hun ikke kan stole 100 % på far etter at det kom fram at far har misbrukt cannabis – inntil kort tid etter samlivsbruddet – og holdt dette skjult for mor og barna. Fortsatt inntak av cannabis ville vært negativt for fars evne til å ha eneomsorgen for barna, og nødvendigvis for mors tillit til far som omsorgsperson. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at misbruket er et tilbakelagt stadium; han har levert rustester som alle har vært negative. Barna har heller ikke vært eksponert for far i ruset tilstand tidligere, slik at deres relasjon til ham heller ikke er påvirket av misbruket. Etter lagmannsrettens syn er dette et forhold som ikke reduserer fars omsorgsevner i dag».