I tillegg til forhold som tilknytning og foreldreegenskaper mv. vil den sakkyndige også vurdere partenes omsorgskapasiteter, der forhold som foreldrenes arbeidstid og avlastning fra familienettverk og ny partner, kan spille inn i vurderingen og i noen tilfeller bli avgjørende.
Arbeidstid kan spille inn i vurderingen av omsorgsevnen, dersom forelderen jobber svært mye eller jobber turnus med nattarbeid, kveldsarbeid, helgearbeid eller lange perioder med jobb som offshore.
Skiftarbeid eller turnusarbeid vil kunne forhindre vanlig samvær eller utvidet samvær. Det har også betydning at eventuelle turnuser er regelmessige og forutsigbare, da samværet skal være regelmessig. Dersom turnusen eller skiftet endres ofte, vil uforutsigbarheten være problematisk i forhold til å ha mye samvær. Det samme vil gjelde dersom forelderen jobber svært mye overtid, og har større prosjektarbeider eksempelvis som medfører at det i perioder vil være mye fravær fra hjemmet.
Et eksempel på at en uforutsigbar arbeidsturnus med helgearbeid fikk betydning for samværets omfang, har vi i LF-2021-7029:
«Bs arbeidsturnus er ikke helt fastlagt, men den synes jevnt over å være slik at han arbeider annenhver helg fra fredag kl. 08.00 til mandag kl. 08.00. Basert på de jobbtilbud/muligheter A har i [sted4], antar lagmannsretten at hun vil ha ordinær arbeidstid mandag til fredag. Dersom C skal bo fast hos B, mener han at C skal være hos A når han er på jobb. Det er vanskelig å se hvordan fast bosted hos B kan åpne for mer enn samvær med A annenhver helg tatt i betraktning hennes forventede arbeidshverdag. Den geografiske avstanden gjør midtukesamvær umulig med mindre A arbeider i redusert stilling. B og hans nærmeste leder har opplyst at de vil finne en turnus som passer hans omsorgsforpliktelser. Det er likevel vanskelig å se hvordan han skal kunne arbeide i en medlevertturnus på hverdager. Med tanke på Bs begrensede nettverk i [sted2], vil det være en utfordring å sørge for pass av C de døgn han er på jobb»
Alder vil være avgjørende som regel på hvor mye overtidsarbeid og uheldig arbeidsturnus vil påvirke samværet, idet små barn i liten grad kan være alene. Familienettverk, au pair og avlasting fra samboer kan også avhjelpe noen av manglene, men det forutsettes likevel at samværet skal være mellom barnet og den biologiske forelderen. Hvis far eller mor ikke klarer å være med barnet sitt det meste av samværstiden etter skole/barnehage osv., vil det i seg tale for mindre samvær. Det er også viktig at begge foreldre har tid og kapasitet til å følge opp barna i forhold til barnehage og skole, og også ha kontakt med barnehagen og skolen for å få innblikk i hvordan barna har det der.
Ved mye overtid eller turnusarbeid kan det aksepteres til en viss grad at samværsforelderen avlastes med hjelp fra besteforeldre eller ny partner, men dersom store deler av samværet foregår uten samværsforelderen til stede, vil det ofte være til barnets beste å heller være mer hos bostedsforelderen, de dager samværsforelderen er på jobb. Barnets relasjon til besteforeldrene eller ny partner vil naturligvis også få betydning i slike tilfeller, og vil kunne medføre at man aksepterer mer samvær uten samværsforelderen til stede.
Det kan ofte være lojalitetskonflikt opp mot forelderens nye partner. Videre vil det ofte være viktig at ny partner ikke introduseres for raskt inn i barnas liv, og at ny partner ikke for raskt overtar omsorgsoppgaver på vegne av biologisk forelder. Om barna opplever relasjonen til ny partner som trygg og forutsigbar vil ofte være avgjørende for hvor mye avlastning ny partner kan gi biologisk forelder uten at biologisk forelder er til stede, jf. LA-2017-32996:
«En del av tvilsgrunnlaget for lagmannsretten er også knyttet til barnas forhold til fars nye samboer, opplysninger som relaterer seg til henne som person, og usikkerheten knyttet til hvordan hun vil greie å møte barna i den vanskelige situasjonen de er. Situasjonen vil stille store krav til far og hans nettverk, men også til mor og fars nye samboer, jf. hva den sakkyndige har uttalt om dette».
Foreldrenes nye partnere kan derfor spille inn i forhold til bosted og samværets omfang, og spesielt dersom mye av omsorgen skal utføres av ny partner, der det utvilsomt er en stor fordel om forelderens nye partner er likt av barnet. Forskning opp mot betydningen av nye partnere, viser at dersom ingen av foreldrene har ny samlivspartner, får barnet oftere fast bosted hos mor. Er det kun mor som har ny samlivspartner, er det hos henne barnet blir boende. Far får oftere omsorgen dersom det kun er han som har ny samlivspartner.