Familienettverk og vennenettverk

Av advokat Anders Flatabø

Familienettverk og vennenettverk er et av de hensynene i barnefordelingssaker som isolert sett ikke er mest tungtveiende i rettspraksis, men som likevel kan bli avgjørende i en barnets beste-vurdering, når det ellers er ganske likt mellom foreldrene.

Med familienettverk og vennenettverk tenker man mest på foreldrenes venner og familie, idet barnas egne vennenettverk gjerne inngår under hensynet til status quo. Man sier gjerne at familie- og vennenettverket inngår i forelderens omsorgstilbud.

Hvis foreldrene har et godt familie- og vennenettverk styrker det omsorgstilbudet og omsorgsevnen, og spesielt den sosiale omsorgsevnen. Barnet har godt av å utvikle stabile relasjoner til andre enn foreldrene, og å oppleve at andre bryr seg om dem og følger dem opp over tid. Det vil være sosialt utviklende å være sammen med og lære å kjenne andre voksne mennesker godt, og som barnet kan få utvikle en nær og god relasjon til. Et eksempel fra rettspraksis der forelderens familienettverk ble vektlagt til fordel for en av foreldrene, har vi i LG-2009-90111:

«Lagmannsretten vurderer det videre slik at mor har et større familienettverk, enn tilfellet er hos far. Hos far i Z har C farmor og farfar i nærheten og han beskrives å være glad i dem. Han har tanter og onkler med søskenbarn, men disse bor utenfor Z. Hos mor i X har C mormor og morfar i samme gate, flere onkler og tanter og flere jevnaldrende søskenbarn som han har jevnlig kontakt med, felles interesser, lek og aktiviteter med. Han er knyttet til dem alle sammen. Det er lagmannsrettens oppfatning at mors omsorgsalternativ på denne måten innebærer en dimensjon til beste for C som fars omsorgsalternativ ikke på samme måten vil kunne gi».

Særlig kontakt med besteforeldre, onkler eller tanter som har passet barna mye i oppveksten vil være viktig for barnet, og det vil i slike tilfeller også kunne være snakk om at det har utviklet spesielt god tilknytning til besteforeldre mv.  Barnet vil da føle seg trygt sammen med de omsorgspersoner som barnet er knyttet til, hvilket vil gi barnet ekstra trygghet og virke stabiliserende i barnets liv. Hvis besteforeldre, onkler eller tanter bor nærme bostedet til forelderen, vil det også styrke muligheten for at relasjonen vil bli sett på som en viktig ressurs for barnet. Det samme gjelder onkler og tanter som har barn på samme alder, hvilket også vil være en fordel for vurderingen av relasjonen. Familie og venner som følger barnet tett vil også ha fordelen av å vite mye om hva som skjer i barnets liv og dets interesser mv.

Videre vil familienettverk kunne avlaste foreldrene i perioder med mye arbeid på jobb, turnus, eksamener, ferie og planleggingsdager og som barnevakt mv. Å kunne ha god avlasting som barnet har en god relasjon til vil kunne gi foreldrene større overskudd til å gi bedre omsorg i hverdagen. Familie- og vennenettverk vil særlig være viktig som avlastingstilbud, dersom forelderen ikke har en ny samboer eller kjæreste som kan hjelpe til.

Hvis en av foreldrene har et lite nettverk, vil forelderen kunne oppfattes som noe sårbart etter et samlivsbrudd, der det vil være risiko for at barnet får lite andre impulser enn forelderens utover barnehagen/skolen. Det vil også være risiko for at forelderen over tid kan bli sliten, dersom det ikke finnes særlig familie og venner som kan avlaste forelderen. Særlig vil man kunne vurderes som sårbar, dersom forelderen ikke har en ny partner etter samlivsbruddet, som kan avlaste og involvere seg. Et eksempel fra rettspraksis på at en av foreldrene ble vurdert som sårbar i forhold til å ha eneomsorgen for et barn som følge av lite familienettverk, har vi i LF-2021-7029:

«Bs mor og stefar bor i [sted5], som er for langt unna [sted2] til at de kan bistå i hverdagen. Bs øvrige nettverk består i naboer, noen vennepar og kamerater i [sted2] og [sted5]. Det er ingen han har kontakt med i [sted2] som har passet C alene. B mener det vil by på få problemer å være aleneforelder for C. Lagmannsretten er i tvil om han i tilstrekkelig grad innser utfordringen som ligger i aleneomsorgen for et barn uten å ha et nært og stabilt nettverk å støtte seg til. Normalt vil det for de fleste være en høyere terskel for å spørre venner om hjelp enn familiemedlemmer. Familiemedlemmer vil dessuten gjerne føle en sterkere forpliktelse og interesse i å bistå. Lagmannsretten mener at C sine muligheter til å kunne vokse opp med storfamilien i nærmiljøet i [sted4] er et moment som tilsier at han skal bo fast hos A»

Vennenettverk er også positivt, og særlig hvis vennene har barn på noenlunde samme alder. Venner med barn på samme alder vil kunne gi barnet mange positive opplevelser å dra på besøk til hverandre, prøve andre barnas leker og dra på aktiviteter sammen. Imidlertid vil det her være positivt med noen få gode venner, som barnet treffer jevnlig, fremfor mange venner som det går lang tid mellom hver gang barnet ser igjen.  Venner som også interesserer seg spesielt for barnet, og ønsker å involvere seg i barnets liv, er også naturligvis positivt.

Likevel er det slik at familienettverk veier tyngre enn et godt vennenettverk, men unntak kan likevel tenkes dersom vennerelasjonene har vært spesielt stabile, tette og langvarige. Samtidig er det viktig at familienettverk har god dynamikk, er konfliktfri, kontakten er forutsigbar og jevn, og at relasjonen har vært langvarig stabil, for at den skal være et pro-argument i en barnets beste-vurdering.

Familie og venner blir gjerne viktige hensyn i flyttesaker, der flyttingen medfører at barnet ikke kan holde like god kontakt med familien og venner til begge foreldre. Ved flytting vil ofte også samværstiden reduseres på grunn av den geografiske avstanden, og et familienettverk og vennenettverk på barnets bosted vil da også være viktigere for barnet, siden den andre forelderen ikke kan avlaste og involvere seg i barnets liv like mye som før ved økt geografisk avstand. I flyttesaker er dessuten en vanlig situasjon at en av foreldrene ønsker å flytte med barna tilbake til hjemstedet, nettopp av hensyn til at det er et større familienettverk på hjemstedet.

Kontakt med storfamilie kan også være viktig for barnet i forhold til høytider som jul eller påske osv. Videre kan også kontakt med storfamilie være særlig viktig for barnet i flerkulturelle familier. NOU 2020:14 «Ny barnelov» side 44 og 45:

«Barn og unge med innvandrerbakgrunn har ofte et nettverk av familiemedlemmer både i Norge og i utlandet. Barna befinner seg ofte mellom to eller flere svært ulike kulturer. Familiene deres er preget av forskjellige normer og tradisjoner, og foreldrene forholder seg ofte til sterke føringer fra storfamilie, slekt og religiøse miljøer. Fra et barndomsperspektiv er det multikulturelle og mangfoldige samfunnet blant annet knyttet til ulik organisering av livsløpet, til ulik ekteskapsalder, ulik størrelse på søskenflokken og ulike kjønnsrollemønstre».

 

Skrevet av Anders Flatabø