Foreldreveiledning er kurs, samtalegrupper eller individuelle samtaler, som skal bedre foreldredynamikken og omsorgsevnen i det daglige. Foreldreveiledning har også som formål å styrke foreldrenes kunnskap og forståelse av barnets behov og barnets situasjon, og gjøre dem tryggere i foreldrerollen. For noen barn har det stor betydning at foreldrene søker veiledning når noe er vanskelig. Alle kan ha behov for foreldreveiledning, da kursene uansett gir foreldrene bevisstgjøring og knytter sammen kunnskap, slik at man kan se sammenhenger og vekselvirkninger mellom barneperspektivet og foreldredynamikken.
I barnefordelingssaker for retten brukes foreldreveiledning for å redusere konfliktnivået, og for å klare å komme til løsninger i samværssaker. I saker der en av foreldrene er bekymret for samværskompetansen, kan veiledning avtales som ledd i midlertidige rettsforlik som betingelse for videre opptrapping av samvær for å trygge bostedsforelderen på samværskompetansen til den andre mv.
Barneloven hjemler ikke å pålegge noen foreldreveiledning ved tvang, slik at veiledningstiltak må avtales mellom partene. Imidlertid kan det etter barneloven § 43 tredje ledd settes vilkår for samvær. Det kan etter bestemmelsen settes vilkår om at foreldrene for eksempel gjennomfører kurs i foreldresamarbeid, eller andre kurs/annen veiledning som styrker samværskompetansen mv. Dersom retten fastsetter et slikt vilkår for samvær, eller det avtales i et midlertidig rettsforlik, vil kravet om veiledning kunne innebære at man for eksempel ikke får trappet opp samværene før man har gjennomgått og evaluert veiledningstiltakene. Slike tiltak avtales ofte under midlertidige prøveordninger etter barneloven § 61 nr. 7 med sterk konflikt eller bekymring rundt samværskompetansen, der veiledningen både har som formål å bedre samværskompetansen til samværsforelderen, så vel som å trygge bostedsforelderen om at samværene vil bli bedre for barnet eller blir trygge for barnet.
En slik løsning og videre opptrappinger forutsetter at den som veiledes, er såkalt veiledningsbar. Det innebærer for det første at vedkommende i hvert fall delvis anerkjenner at det er et problem ved samværskompetansen eller i dynamikken barnet opplever, og er innstilt på å jobbe med problemet. Dersom en av partene vurderer at det ikke er behov for veiledning, vil man normalt ikke sette i gang med veiledning som tiltak i barnefordelingssaker, og det vil også vanskeliggjøre en minnelig løsning mellom foreldrene.
Foreldreveiledning anbefales ofte i høykonfliktsaker, der foreldrene skal lære mer om hvordan høykonflikt skader barna psykisk og gir risiko for skjevutvikling, samt lære metoder for å redusere konfliktnivået, trygge barnet og gjøre konflikten mindre merkbar for barnet. Foreldreveiledning anbefales også, dersom en eller begge foreldre opplever en livskrise eller føler foreldreansvaret overveldende eller krevende, og har behov for å få støtte og kunnskap. I tillegg til bevisstgjøring og se sammenhenger, lærer man i mange av kursene mentaliseringsteknikker som man ofte kaller for «verktøykassa», som man kan bruke ved regulering av barnas følelser eller når man kommer i en konfliktfylt situasjon. Man lærer også å gjenkjenne en konfliktfylt situasjon eller en reguleringssituasjon med barnet, når den er under oppseiling, og se situasjonen utenfra og se løsninger. Foreldreveiledning brukes også for å styrke samværskompetansen, der samværsforelderen eksempelvis har hatt problemer med sinne eller rus mv.
Det finnes ulike kurs i offentlig regi som foreldregrupper som Fortsatt foreldre arrangert av Familievernkontorene ved BUF-dir eller COS-kurs (Circle of Security), eller så gis foreldreveiledning som for eksempel emosjonsveiledning også av privatpraktiserende psykologer. Private tiltak vil partene måtte dekke selv, mens tiltakene hos familievernkontorene og kursene i offentlig regi er gratis.
Familievernkontorene ved BUF-dir gir også samlivskurs for foreldre som fortsatt bor sammen som generelle samlivskurs og «Kurs for førstegangsforeldre» mv.
For småbarnsfamilier vil generell foreldreveiledning også ofte kunne gis gratis ved forespørsel på helsestasjonen, der det normalt tilbys svangerskapskurs, barselkurs, småbarnsforeldregrupper og COS-kurs mv.
Spesialtilpasset foreldreveiledning brukes også ofte når barnet har særlige behov eller en diagnose som ADHD, autisme eller atferd som krever særskilt kunnskap for foreldrene for å kunne håndtere, og flere interesseorganisasjoner innenfor de ulike diagnosene arrangerer foreldrekurs mv.
Familievernkontorene kan sette opp særskilte skreddersydde tiltak hos familievernkontorene innenfor eksempelvis rus eller sinnemestring. Eksempler på spesialkurs er for eksempel «Sinnemestringskurs», «Du og jeg og ADHD», «Behandlingstilbud til familier der det har forekommet seksuelle overgrep», «Hva med meg? – kurs for aleneforeldre», «Hva med meg? Kurs for aleneforeldre til barn med nedsatt funksjonsevne» eller «Gruppe for kvinner utsatt for vold fra partner».
Tiltak som Alternativ til vold (Alternativ til vold) har normalt svært strenge inntakskrav, slik at et individuelt tilpasset samtaletilbud ved familievernkontorene kan være et godt alternativ. Hvis man har problemer med rus eller emosjonell dysregulering (sterkt ukontrollerte følelser og sinne), vil veiledningen ofte fokusere på erkjennelse av eget problem, forstå hvordan avvikende følelsesregulering gjør barnet utrygt, forstå egen situasjon og barnets situasjon, forstå egne negative følelser og barnets følelser, samt kartlegge og lære å kjenne igjen triggere (situasjoner og atferd som kan aktivere sterke uttrykk av negative følelser).
Familievernkontorene kan benyttes generelt og gratis for rådgivning og samtaler om hverdagsproblemer og ved kriser, der partene kan få samtaler eller skreddersydde opplegg av psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. I Representantforslag 106 S (2012–2013), Dok.nr.8:106 S (2012–2013) er det uttalt følgende om tilbudene ved familievernkontorene:
«Familievernet er et av samfunnets viktigste hjelpetilbud til familier i konflikt. Det statlige og det ideelle familievernet gir et tilbud om behandling og rådgivning der det oppleves vansker, konflikter eller kriser i familien, bestående av parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. Ved samlivsbrudd kan familievernet gi hjelp og veiledning til fortsatt å være gode foreldre. Familievernet gjør i tillegg til meklingsoppgavene også mye viktig arbeid i rådgivning i foreldresamarbeid, hvor de møter barn, og i mange tilfeller avverger rettssaker som koster mye for samfunnet.
Som familieterapeuter og meklere møter familievernet daglig barn som opplever at foreldre flytter fra hverandre. Som en del av dette arbeidet bistår de disse foreldrene med å utarbeide samværsavtaler for barna som omhandler foreldreansvar, bosted og samvær. I tillegg er en viktig oppgave for familievernet å hjelpe foreldre til å håndtere bruddet, dersom de har behov for dette. Familievernet skal hjelpe foreldrene til å ivareta barna i denne livssituasjonen, og ikke minst hjelpe dem til å få til et godt samarbeid om barna, uansett hvilken samværsavtale de blir enige om».
Veiledningen og kursene baseres ofte på den såkalte ABC-modellen, der A står for situasjon (fortolkning av situasjonen og barnet), B står for tanke (kjenne igjen negative tanker om seg selv og barnet) og C står for følelse og aktivering i kroppen (kjenne igjen triggersituasjoner for å ta kontroll over følelsene).
Fortsatt Foreldre er et gruppebasert foreldreveiledningskurs som tilbys av BUF-dir på åtte timer for foreldre etter samlivsbrudd, som har fokus på hvordan barn blir påvirket av dårlig foreldresamarbeid og foreldrekonflikt.
Fortsatt Foreldre er et kurs som har som formål at barna skal få oppleve at foreldrene klarer å samarbeide og kommunisere etter et samlivsbrudd, slik at barna sin hverdag blir mest mulig forutsigbar og trygg. Målet er at samarbeidet skal bli «godt nok». Fortsatt foreldre arrangeres over hele landet av de lokale famlivernkontorene/BUF-dir. Et liknende og utbredt kurs er «Kurs for foreldre med utfordrende samarbeid etter samlivsbrudd» og «Kurs for foreldre med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd».
Temaer som gjennomgås er blant annet bruddprosessen, kommunikasjon, konflikt og samspill, å se barnets livssituasjon, om foreldresamarbeid, og veien videre. Representantforslag 106 S (2012–2013), Dok.nr.8:106 S (2012–2013) er det uttalt følgende Om fortsatt foreldre:
«Fortsatt foreldre» er et kurs- og kompetanseprogram om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd som er utviklet ved Modum Bads Senter for familie og samliv. Programmet tilbyr fagkunnskap, kurs og veiledning til fagpersoner, foreldre og andre voksne. Målet er å styrke foreldres evne til å samarbeide etter samlivsbrudd, og dermed bidra til å fremme en trygg og stabil oppvekst for barna.
Familievernkontorene arrangerer «Fortsatt foreldre»-kurs for foreldre som ønsker å skape et godt nok foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd – til beste for barna. Evaluering av kurstilbudet viser en gjennomgående svært positiv respons. Foreldrene selv sier dette er et kurs som er relevant både for dem som akkurat har gjennomlevd et samlivsbrudd og for dem som har bruddet liggende tilbake i tid»
COS-kurs (Circle of Security) er også et kjent og populært kurs som tilbys av BUF-dir over store deler av landet, der foreldrene lærer om barnets trygghetsbehov (trygghetssirkelen fra trygg base til trygg havn), og lærer hvordan foreldrene kan være tilgjengelige og støtte barna når de utforsker verden og når de opplever vanskelige følelser og situasjoner. Kurset har også særlig fokus på å lære foreldrene om mentaliseringsevne (evnen til å sette seg inn og se barnas behov) og triggere som kan skape utrygghet (situasjoner som beskrives som haimusikk).
Både COS-kurs (Circle of Security) og Fortsatt Foreldre får svært gode tilbakemeldinger fra de som har deltatt, og kan med fordel også benyttes av foreldre som kanskje egentlig ikke trenger det. Det vil utelukkende oppfattes som positivt å delta på slike kurs i en barnefordelingssak.
I barnefordelingssaker der barnevernet er involvert, kan foreldreveiledning også være del av «foreldrestøttende tiltak» etter barnevernloven § 4-4, som foreskriver at det bør iverksettes hjelpetiltak dersom tiltakene kan bedre omsorgsevnen. I slike saker kan også barnevernstjenesten selv gi barn og foreldre råd og veiledning i stedet for at dette går gjennom familievernkontorene eller andre.
Det er vanlig å bruke slike hjelpetiltak i barnefordelingssaker med høykonflikt for å dempe konfliktnivået, hvor begge foreldre gjerne blir anbefalt tiltak. I barnefordelingssaker der barnevernet er involvert igangsettes også foreldrestøttende tiltak ofte overfor samværsforelderen for å styrke samværskompetansen, dersom det er bekymringer knyttet til vold, sinne, emosjonell omsorgssvikt eller rus. I Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet Q-2016-982 side 8 står det følgende om tiltak rettet mot samværsforelderen:
«Dersom bare en av foreldrene bor sammen med barnet mens den andre har samværsrett, vil det først og fremst være aktuelt å rette hjelpetiltakene inn mot den av forelderen som bor fast sammen med barnet. I enkelte tilfeller kan imidlertid situasjonen være slik at det er i samværshjemmet barnet har behov for hjelpetiltak. Dette kan være tilfellet der samværsforelder trenger støtte for å håndtere omsorgen for barnet eller dersom det er mangler ved den omsorgen barnet får under samvær. I slike tilfeller kan det iverksettes hjelpetiltak i samværshjemmet, dersom begge foreldrene samtykker til slike tiltak».
En forutsetning for «foreldrestøttende tiltak» etter barnevernloven § 4-4, er også her at mottaker av tiltaket anses som veiledningsbar (mottakelige for informasjonen og villige til endring), og naturligvis også selv ønsker å ta imot hjelpen. Det vil som regel være miljøarbeidere i førstelinjetjenesten til barnevernstjenesten som tilbyr generelle eller skreddersydde kurs eller samtaletilbud. I slike saker skal det gjerne skje en evaluering. Evalueringen vil ofte være viktig i barnefordelingssaken for å vise at man er opptatt av å dempe konfliktnivået, eller for å vise at samværskompetansen er styrket mv. I barnefordelingssaker vil derfor ofte førstelinjetjenesten hos barneverntjenesten være gode vitner for den som har gjennomgått hjelpetiltak og veiledning, forutsatt at barnevernstjenesten mener at vedkommende har respondert godt på tiltakene og fått større selvinnsikt, selvkontroll og forståelse av barnets situasjon mv. Hjelpetiltak etter barnevernsloven er alltid frivillige tiltak, men det vil som regel oppfattes som negativt i en barnefordelingssak, dersom en forelder blir anbefalt et slikt tiltak, men ikke ønsker å jobbe med å dempe konfliktnivået eller styrke foreldrekompetansen på områder der det er påvist svakheter eller der den andre part har bekymringer.