Fritidsaktiviteter omfatter aktiviteter som idrett, dans, teater, språkkurs og annet som barn gjør på fritiden. Barn begynner gjerne med fritidsaktiviteter fra 4-5 års alder, der aktivitetene begynner å bli viktige for barnet fra skolealder og utover.
I barnefordelingssaker kan fritidsaktiviteter ofte si mye om et barns trivsel og utvikling, idet det kreves et visst overskudd, motivasjon og innsats for å drive med flere typer aktiviteter etter skole og barnehage. Videre gir fritidsaktiviteter barn faste rammer og mestringsfølelse, der aktiviteter som gir fysisk fostring også vil hjelpe barn i forhold til en bedre fysisk og psykisk helse. For barn som opplever foreldrekonflikt vil fritidsaktiviteter kunne gi dem noe annet å fokusere på.
Fritidsaktiviteter er et viktig tema i barnefordelingssaker, idet aktivitetenes betydning for barna påvirker barnets beste-vurderingen på flere måter, og er en del av foreldreansvaret som foreldrene skal bestemme over. Fritidsaktiviteter vil særlig kunne bli viktige i vurderingen av status quo (risikoen for miljøskifte) for større barn, dersom flytting av bosted vil innebære at barnet må slutte med fritidsaktiviteten eller bytte lag. Fritidsaktiviteter er også viktig for barn sosialt, og blir et tilleggsmoment i tillegg til belastningen med å bytte skole eller barnehage.
Det er den som har fast bosted som i siste instans bestemmer hvilke fritidsaktiviteter barnet skal gå på etter barneloven § 37, men samværsforelderen skal tas med på råd og involveres når partene har felles foreldreansvar etter barneloven § 30. Barnet selv skal også involveres i avgjørelsene etter barneloven § 31 og særlig fra 12 års alder, der barnet selv bestemmer fra 15 års alder etter barneloven § 32.
I barnefordelingssaker der samværsforelderen har lite samvær, oppstår ofte spørsmålet om samværsforelderen kan være til stede under fritidsaktiviteter og følge opp barna med kjøring og organisering av kamper osv., for på den måten å få mer tid med barnet i tillegg til samvær. Det er ikke uvanlig at partene avtaler slike løsninger, idet slik oppfølging av barna både avlaster bostedsforelderen og gir samværsforelderen mer tid med barna. For barna kan det være fint å oppleve at samværsforelderen er interessert i og tar del i barnas fritidsaktiviteter. Det er imidlertid ikke vanlig at det avsies dom på slike løsninger, idet dommen normalt kun vil allokere bosted og samværstid etter barnelovens system. Løsninger om at samværsforelderen får følge opp fritidsaktiviteter i tillegg til samvær, er således mest vanlig i utenrettslige avtaler og rettsforlik.
I mange saker opplever samværsforelderen at bostedsforelderen legger for mange aktiviteter i den tildelte samværstiden, slik at samværsforelderen opplever at det ikke blir nok egentid og rolig tid med barnet. Særlig gjelder det dersom det er avtalt et enkelt midtukesamvær, og fritidsaktiviteten faller på denne dagen. Dersom foreldrene har flere barn, som har fritidsaktiviteter samtidig under samvær, kan det oppstå logistikkproblemer og problemer som at barna ikke kan ha felles middag samtidig mv. Fritidsaktiviteter kan også medføre at mindre samvær vil være til barnas beste, dersom det blir for hektisk for barnet å gjennomføre fritidsaktiviteter, ha samvær og lande hos bostedsforelderen, gjøre lekser før neste skoledag osv.
Her kan det oppstå en problematikk i forhold til disponeringen av samværstiden, idet det er samværsforelderen som har rett til å foreta dagligdagse beslutninger som hører under foreldreansvaret osv. under samværene, jf. Ot.prp. nr.56 (1996–1997) s. 56 og 86 og NOU 2020:14 s. 167. I ytterste konsekvens kan samværsforelderen bestemme at barnet ikke skal gå på trening under samværene (hvilket også forekommer i noen saker), men det vil kunne medføre foreldrekonflikt og at samværet innskrenkes. Videre skal man ta hensyn til barnets ønsker og behov om å delta, og det vil være dårlig mentaliseringsevne, dersom barnet nektes å delta på en aktivitet som barnet ønsker å være med på.