I barnefordelingssaker vil observasjonssamvær, samtaler med barna og dybdesamtaler med partene normalt ha stor betydning for den sakkyndiges vurderinger og anbefalinger til retten. I alle disse settingene er den sakkyndige interessert i å se om forelderen klarer å ta barneperspektivet, forstå barnets situasjon og tilrettelegge omsorgen langsiktig opp mot god samlet foreldrekontakt, godt foreldresamarbeid og skjerming av barna fra eventuell konflikt.
Videre vil den sakkyndige gjennom ovennevnte kilder være interessert i å se at foreldrene kan tilby barnet stabilitet, forutsigbarhet og trygge oppvekstvilkår, jf. masteroppgave i psykologi «Sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker – Forståelser av omsorg, foreldreskap og utviklingsbetingelser» av Eir Torvik:
«Den sakkyndige kan forsøke å få klarhet i om foreldrene kan tilby barnet stabilitet, forutsigbarhet og trygge oppvekststvilkår ved å undersøke foreldrenes forhold til blant annet arbeid, bomiljø og nettverk. Dette har også sammenheng med foreldrenes personlige egenskaper. Den sakkyndige kan ut fra observasjoner og samtaler med partene vurdere om foreldrenes omstendigheter er forenelige med det å ha omsorgen for et barn. Den sakkyndige kan vurdere foreldrenes situasjon på lang sikt, og hvordan barnet kan bli påvirket av den ene eller den andre løsningen. Barnet må få fortsette å utvikle seg i trygge omgivelser».
Observasjonssamvær
Observasjonssamvær vektlegges svært mye av de rettsoppnevnte sakkyndige i vurdering av omsorgsevnen/foreldreegenskaper og tilknytning i de sakkyndige erklæringene. Settingen er riktignok noe kunstig, og foreldrene vil under observasjonene søke å fremstå så positive som mulig.
Observasjoner av samspillet utgjør derfor ikke nødvendigvis et uttrykk for den dagligdagse omsorgsevnen til foreldrene, men representerer kanskje mer et slags toppnivå. Til tross for dette vektlegges observasjonssamvær mye av de sakkyndige, og observasjoner er viktigere enn samtaler for den sakkyndige.
Observasjoner gir også verdifull informasjon til retten at om hvordan foreldrene er sammen med barna i deres hjem, og gi en vurdering av tilknytning, foreldreferdigheter og interesse for barna mv., jf. NOU 1995:23 Barnefaglige sakkyndighetsoppgaver Rolleutforming og kvalitetssikring kap. 5.2.5:
«Fordelen med oppnevnte sakkyndige er først og fremst at de kan opplyse retten om de omtvistete forhold på en bedre og mer uhildet måte sett fra barnets/barnas side. På denne måten kan barnet/barna løftes frem i rettsprosessene som et subjekt og selvstendig aktør – ikke primært som en tvistegjenstand. Gjennom skjønnsmessig bruk av sitt fag ved observasjoner av familiesamspillet, samtaler med foreldre og barn, og innhenting av komparentopplysninger vil den sakkyndige opplyse og klargjøre saken for retten slik at den eller de kjennelser som treffes blir best mulige ordninger for barnet/barna».
Observasjoner skal være beskrivende, mens tolkinger gjøres i etterkant. Det er også viktig at partene forstår hvilken rolle den sakkyndige har, og hvorfor den sakkyndige er til stede. Sakkyndig kan både utføre såkalt deltakende observasjon, der sakkyndig blander seg med dem som observeres (sakkyndig spiser for eksempel middag med de som skal observeres), eller det kan utføres ikke-deltakende observasjon, der sakkyndig holder seg i bakgrunnen og bare observerer det som skjer.
Under observasjonssamværene er den sakkyndige ute etter å se om tilknytningen mellom barna og foreldrene er trygg, om hjemmet er lagt opp strukturert til familieliv og barn, om foreldrene har interesse og mentaliseringsevne for barnet, om foreldrene klarer å avlede og regulere barnet når nødvendig.
Sakkyndig vil i ettertid forsøke å vurdere kvaliteten på interaksjonen i ulike kontekster (generaliserbarhet, globalitet). Sakkyndig vil blant annet se om samspillet føles naturlig og ekte (graden av ekthet i samspillet). Sakkyndig vil også se på samspill mellom søsken, som kan si en del om hjemmet er harmonisk, om hjemmet har struktur og grenser osv.
Samtidig er den sakkyndige bare ute etter å se at det er normalt samspill og familiedynamikk, og det kreves ikke at samspillet er perfekt. Den sakkyndige er først og fremst ute etter å se at familiedynamikken er normal, og at det er en trygg og god relasjon mellom forelder og barn. Rett og slett at hjemmet fungerer opp mot barnets behov, og ikke er dysfunksjonelt. Sakkyndig vil ta høyde for at alle kan ha en dårlig dag, blant annet at både barn og voksne kan være slitne. Likevel kan den sakkyndige få en god oversikt over foreldrenes oppdragerstil (autoritær, autoritativ eller ettergivende), og om barnas liv i hjemmet er godt strukturert og planlagt med gode rutiner og forutsigbarhet i hverdagen.
Observasjonssamværene skjer gjerne hjemme hos foreldrene, der den sakkyndige kommer på hjemmebesøk. På den måten får den sakkyndige sett hvordan hjemmet fungerer, og om boligen er tilrettelagt for barn og et familieliv mv. Man vil også se på strukturen i hverdagen hjemme hos foreldrene, og deres evne til planlegging. – for eksempel i forhold til middag, lekser, lek, bruk av iPad mv. Sakkyndig vil da observere i hvilken grad familiens hverdag er styrt av kaos, eller om familien har tilstrekkelig struktur som gir barn nødvendig trygghet gjennom forutsigbarhet. Mennesker som har problematikk med rus, psykisk lidelse og akutte kriser, kan ha en hverdag preget av kaos, hvor resultatet blir slitne, sultne og skitne barn.
Dersom det er lenge siden det har vært samvær, eller samværet gjennomføres med tilsyn, vil man imidlertid kunne ha observasjonssamværene utenfor hjemmet på restaurant, utendørs i parker f.eks. eller på tilrettelagte samværssentre som Myrsnipa mv.
Når man vurderer hvem som skal få fast bosted, vil sakkyndig normalt observere i begge hjem og se hvor barnet er avslappet og finner seg til rette, og tør å være seg selv eller oppfattes som mer harmonisk. Den sakkyndige vil gjennom samspillobservasjoner også forsøke å finne ut av om barnet er mest tilknyttet en av foreldrene, og om barnet er sårbart slik at plassering av foreldrene hos den av foreldrene barnet er minst knyttet til, vil kunne være skadelig. Særlig hos små barn eller barn som har vært utsatt for traumer eller stressbelastninger over tid, eller barnet av andre grunner er særlig sårbart, vil tilknytningen være et vektig moment i barnets beste-vurderingen.
Den sakkyndige vil også se hvordan barna forholder seg til den sakkyndige, hvilket kan si noe om tryggheten hos foreldrene. Sakkyndig vil typisk se om barnet er for klengete eller holder helt avstand. Litt klengete atferd eller tilbaketrukkenhet er innenfor normalen, da barn er forskjellige. Den sakkyndige vil ta hensyn til barnets alder, og at barnet som regel vet hvorfor den sakkyndige er der. Det vil bare være dersom barnets atferd er påfallende klengete eller unormalt tilbaketrukken at den sakkyndige vil tenke at det kan være problemer i den emosjonelle omsorgen som barnet får, hvilket ofte vil kunne skyldes høy foreldrekonflikt. Den sakkyndige vil også se om barnet oppfører seg aldersadekvat, og ligger innenfor normalen i forhold til barnets alder. Litt sjenerthet i forhold til at den sakkyndige er en fremmed, er greit avhengig av alder. Et eksempel fra en sakkyndig rapport er som følger:
«I møtepunktene med den sakkyndige har hun fremstått noe ulikt. Hos far var hun noe aktivert og styrende, samt tok en noe ukritisk tilnærming til den sakkyndige ved at hun raskt kom svært tett på. Hos mor fremsto hun noe roligere, og hun var ikke fysisk i sin kontakt med sakkyndig. Utover dette, ble jenta oppfattet likt, ved at hun viste interesse for venner, Ipad og de aktuelle aktivitetene som det var lagt opp til. Samt ved at hun virket å være en blid, nysgjerrig og oppvakt jente».
Sakkyndig vil også ved større barn se om barnet er høflig, veloppdragent, intelligent, interessert, nedstemt, blidt eller sjarmerende mv. for å tegne seg et bilde av barnet. Ved mindre barn vil man se om barnet er utforskende, og hvordan forelderen støtter barnet i utforskningen.
Ved saker om samværsnekt brukes observasjonssamværene for å se om samværsforelderen har god samværskompetanse, og om relasjonen mellom forelder og barn er trygg. For å ha god nok samværskompetanse, kan det likevel være noe dårligere flyt og mer hektisk hjemme hos samværsforelderen enn hos bostedforelderen, så lenge samværsforelderen klarer å aktivisere, engasjere, trygge og støtte barnet på en god måte.
Sakkyndig vil i samspillet mellom forelder og barn se på hvordan forelderen aktiviserer, engasjerer, støtter og regulerer barnet, og hvordan barnet forholder seg til stimuleringen. Øyekontakt ansees å være en indikasjon på en god relasjon. Dersom forelderen er aktiv, interessert og støttende overfor barnet, vil det trekke i retning av en god relasjon og god emosjonell omsorgsevne.
Måten barnet responderer i samspillet med forelderen vil fortelle sakkyndig en del om tilknytningen er trygg, hvilket igjen vil indikere at den emosjonelle omsorgsevnen er god. Samspillet er derfor viktig i å evaluere foreldrenes emosjonelle omsorgsevne og mentaliseringsevne (evnen til å sette seg inn i og forstå barnets situasjon). Her vil sakkyndige se spesielt etter om forelderen er i stand til å tilpasse samspillet til barnets alder og utvikling, så vel som barnets følelsesmessige situasjon. Klarer foreldrene å tilpasse sine responser i forhold til barns alder og utviklingsnivå?
For spebarn og små barn vil foreldrenes herming (speiling) av barnets atferd være viktig å se. For alle aldersgrupper er det viktig hvordan foreldrene ser på barnet, bekrefter emosjoner, affekt og atferd, samt støtter barnet. Det vil også være relevant om foreldrene hjelper barna i kompetanseutviklingen (scaffolding) – klarer de å lære bort ut fra barnets egne kognitive nivå alder/ferdighet?
Sakkyndig vil i samspillet blant annet vurdere intensiteten, hyppigheten og varigheten av emosjoner, affekter og atferd mellom foreldre og barn. Ved opponering fra barnet vil sakkyndig se hvordan foreldrene regulerer atferden. Påføres barnet skam? Eller forklarer forelderen barnet hva som er feil på en aldersadekvat måte. Retter barnet seg etter reguleringen? I dag er det mange foreldre som forsøker å regulere gjennom å påføre barnet skam gjennom å sammenlikne atferden med andre. Eksempelvis: Se på Ola, han har allerede kledd på seg.
I vurderingen av samspillets kvalitet vil den sakkyndige blant annet se etter følgende kriterier:
- Om forelderen retter sin oppmerksomhet mot barnet.
- Om barnet støtte hos den voksne, og forelderen bekrefter å ha mottatt/oppfattet barnets initiativ.
- Om forelderen navngir interaksjonen på en positiv måte.
- Om barnet får veiledning i sine handlinger
- Om forelderen passer på at alle «tar tur».
- Om forelderen har en presis persepsjon av barnet.
- Om barnet utfordres og støttes i sin selvstendighet
- Om forelderen leder kommunikasjonen.
- Om forelderen har rimelige/aldersadekvate forventninger til barnet.
Videre er det viktig for den sakkyndige og se foreldrenes forberedelser til aktiviteter, og om hvordan overgang fra en aktivitet til en annen skjer (eksempelvis fra lek til spising eller rydding). Klarer forelderen å forberede barna på at de skal gjøre noe annet og sørge for en grei overgang? Det vil også være viktig å aktivisere barna, og ikke la barna i for stor grad holde på med iPad eller tv under den sakkyndiges besøk. Hvis barna er vant med å bruke iPad, kan de få holde på litt slik at dagen ikke blir unormal, men den sakkyndige skal vurdere samspill og ikke passiv spilling eller tv-titting.
Vi pleier derfor å anbefale våre klienter å fokusere på følgende under samspillobservasjonene:
- Vær oppmerksom, interessert og støttende i det barnet gjør. Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre.
- Bekreft undersøkende signaler fra barnet med blikkontakt eller med ord
- Prøv å få frem positive følelser hos deg selv og barna, og vise at du er glad i barnet ditt
- Prøv å sørge for at stemningen i huset er rolig og harmonisk, og ikke vær stresset av at den sakkyndige er på besøk. Ikke bli stresset dersom barna oppfører seg annerledes enn normalt.
- Prøv å justere deg til barnet, snakk om ting det er opptatt av og følg barnets initiativ
- Snakk om felles opplevelser
- Sørg for at hjemmet er godt rengjort og at aktiviteter og gjøremål for dagen er planlagt på forhånd. Lag mat og planlegg aktiviteter som barna liker. Prøv å sørge for at aktivitetene er engasjerende nok til at barna ikke ønsker å sitte mye på iPad eller se på tv osv.
- Sørg for at barn (som er i stand til å forstå) dagen før er forberedt på at den sakkyndige kommer, og hva som skal skje
- Prøv å få til en god og rolig håndtering av grensettingssituasjoner og overganger som avslutning av lek, gå til middagsbordet, rydde av bordet osv. Dersom barnet opponerer i overgangene, prøv å beholde smilet og roen og ikke vis agitasjon i stemme og kroppsspråk.
- Prøv å vise hvilke faste rutiner og tider for mat, legging, lekser osv. som dere har hjemme, når dere kommer til en tid der barna har rutiner. Sørg for å gjøre mye av det dere pleier å gjøre.
- Prøv å vise at du har overskudd og godt humør i alt du gjør under observasjonene.
- Dersom du vet at barna vil være vanskelige eller du ikke har fått se barna så mye i det siste, kan du legge opp til at deler av aktivitetene skjer utendørs, slik at situasjonen blir mindre tett og påtrengende.
- Spør sakkyndig på forhånd om hvor lang tid observasjonene skal vare, og tilpass aktivitetene til det.
Et eksempel på den sakkyndiges beskrivelse av samspill under observasjonssamvær fra en barnefordelingssak, som viser hvordan ovennevnte operasjonaliseres, har vi i LB-2020-149124:
«Når det gjelder samspillobservasjonen med far, fremgår det av erklæringen side 9:
Sammenholdt med observasjoner utført tidligere av far og barnet sammen, støtter denne undersøkelsen det som tidligere er observert at det er et trygt og godt emosjonelt bånd mellom far og barnet. Far klarer å trekke inn positive ting ved mor og gutten som passer naturlig inn f eks håret til mamma. Far er den som leder og støtter barnet. Far viste også at han vet hvilket nivå barnet ligger på og støtter utfra dette.
(…)
Når det gjelder samspillobservasjonen med mor, fremgår det av erklæringen side 11-12:
Observasjoner fra denne undersøkelsen sammenfaller med det som tidligere er observert hjemme hos mor sommeren 2020 på flere områder. Mor klarer å lede og tilrettelegge for oppgaver de gjør sammen og barnet samarbeider med henne. Mor har trolig liten oversikt over hva barnet mestrer som eks av skolefag eller andre ferdigheter og under press blir det vanskelig å lære ham noe nytt. Dette kan skyldes manglende daglig kontakt hva han gjør av skolearbeid e l og liten interesse av å ta dette opp i helgene de har sammen jf skolesekken som ligger i bilden hele helgen.
…
Mor har fortalt at hun under utredningen for tingretten og den nye oppdaterte utredningen, at hun etter at sakkyndig XXXX var inne i saken, ikke klarer å slappe av og være seg selv. Mor tror at hun kan ha blitt traumatisert av XXXX.
…
Observasjonsmetoden er satt sammen for å utløse omsorgsatferd hos foreldre under en viss mengde stress hos forelder og barn. Man vurderer i hvilken grad forelderen klare å respondere på barnets behov under moderat from for stress. Den sakkyndige vurderer at det er sannsynlig at mor under stress til tider responderer ut fra egne følelser og behov og i mindre grad klarer å ivareta barnets behov. Det er også når barnet opplever stress, at behovet for å bli møtt på følelsene og bli regulert er størst.
Lagmannsretten forstår den sakkyndige slik at far i dag fremstår som bedre rustet til å møte barnets emosjonelle behov, men at det ikke kan utelukkes at mor også vil kunne håndtere dette med veiledning og hjelp fra fagfolk».
Et annet eksempel fra en sakkyndig utredning som viser forskjellen i samspillobservasjonene mellom de to hjemmene, har vi i LA-2020-12013:
«Den sakkyndige har beskrevet to forskjellige gutter hos mor og far. Hos far var C rolig og balansert. Samværet mellom C og far fløt godt, og det så ut som C og far koste seg sammen. Hos mor var C nesten vibrerende med en høy indre aktivering. Han ble impulsiv, dårlig regulert og falt fort ut i furt og gråt. Sakkyndige har observert to samvær hos begge foreldrene.
Lagmannsretten har vært seg bevisst at det er en kunstig situasjon med samværsobservasjon, og at samværet med mor kan være mer preget av hverdagens stress enn hos far, fordi C tilbringer mer tid hos mor. Likevel fremstår far som mer avklart i sin rolle som forelder enn mor, noe som føres videre til C på en positiv måte».
Den sakkyndige vil naturligvis ha i mente at barnet kan være tilbakeholdent i samspillet på grunn av lojalitetskonflikt, eller dersom det har vært lite samvær den siste tiden. Videre kan det også være problematisk dersom observasjonssamværet skjer rett etter en overgang (dvs. rett etter at barnet har vært hos den andre forelderen). Overleveringssituasjonene vil ofte vurderes særskilt av den sakkyndige, der den sakkyndige vil se på hvordan foreldrene forholder seg til hverandre (blikkontakt, taushet) og hvordan barnet forholder seg til foreldrene (gjensynsglede, tristhet/resignasjon, usikkerhet). Foreldre som klarer å ikke la barna merke en foreldrekonflikt eller at situasjonen er anstrengt under overleveringer, vil naturligvis få pluss i boken.
Dersom barnet og relasjonen til en av foreldrene er preget av foreldrekonflikten og lojalitetskonflikt, vil det være viktig hvordan forelderen fremstår i samspillet, og forsøker å møte barnet. Kroppsspråk, stemmebruk, evnen til å avlede når nødvendig, evnen til å støtte og trygge og evnen til å engasjere barnet, vil alle være relevante faktorer. Dersom det er lenge siden barnet har sett samværsforelderen, vil man se etter om samværsforelderen tilnærmer seg situasjonen med tilstrekkelig varsomhet og ikke presser og stresser barnet osv. Hvordan forelderen avleder vanskelige spørsmål om hvorfor ikke det har vært samvær o.l. og skjermer barnet fra voksenkonflikten, vil også være viktig i vurderingen av om samværsforelderen klarer å sette barnas behov for trygghet foran egne behov.
En part bør likevel søke å unngå at observasjonene gjøres rett etter at barnet har vært hos den andre forelderen, da det kan ta litt tid før barnet oppfører seg som vanlig hos den som skal observeres. Man sier gjerne at barnet trenger tid til å lande. Barn som er påvirket av lojalitetskonflikt vil også gjerne være nølende og avvisende i begynnelsen av samværet, men vil ofte tø opp og glemme lojalitetskonflikten lenger ut i samværet.
Noen ganger (og særlig i saker med samværsstans) ønsker imidlertid den sakkyndige å observere overleveringene og hvordan barnet er etter overlevering. Vi anbefaler uansett at barna bør ha fått nok søvn og spist riktig i dagene før den sakkyndige kommer på besøk.
Fallgruver for den sakkyndige kan være at førsteinntrykket legger føringer for hva den sakkyndige observerer, og at sisteinntrykket legger føringer for hva sakkyndig rapporterer. Sakkyndiges egen personlighet kan også påvirke vurderingene, der noen sakkyndige har en oppvurderingstendens (hos dem med positiv og kanskje naiv oppfatning av andre), mens andre har en nivelleringstendens (regression towards the mean – normale). Det er også naturligvis en fallgruve at den sakkyndige ikke ser om samspillet er konstruert og at det ikke er naturlig for vedkommende forelder å være så aktiv og engasjert, som forelderen søker å fremstå. Sakkyndige kan noen ganger stole for mye på det de ser under observasjonssamvær, og stole for mye på deres egen evne til å lese samspill.
Dybdesamtaler med foreldrene
Etter observasjonssamværene er dybdesamtalene med foreldrene den viktigste kilden for den sakkyndige i erklæringen.
Sakkyndig vil begynne med å danne seg et bide av foreldrenes og familiens historikk. Foreldrenes barndom, oppvekst, ungdomstid, utdannelse, arbeidsliv og fungering i arbeidslivet, tidligere forhold, nye partnere, barn fra tidligere forhold, barn med ny partner, forhold til egne foreldre og øvrig familie, vennenettverk, eventuelle traumatiske eller skjellsettende erfaringer, meklingshistorikken i saken, tidligere rettssaker, diagnoser og medisinske forhold, historikk på psykiske problemer, problemer i arbeidslivet mv.
Sakkyndig vil også spørre om hvordan samlivet var, og særlig hvordan oppgavefordelingen var før, under og etter fødsel av barna. Videre vil det bli en del spørsmål om samlivsbruddet, årsakene til samlivsbruddet og hvor mye barna merket samlivsproblemene før, under og etter bruddet. Barnas historie og om det har skjedd spesielle ting med barna, vil også være viktig å utrede.
Det er høyst varierende hvor mye sakkyndig vil beskrive historikken i saken, men det vil være aktuelt å beskrive en del, dersom det er anført mangler ved foreldrenes emosjonelle omsorgsevne, psykiske problemer, destruktive personlighetstrekk mv. Hvordan foreldrene organiserte omsorgen for barna under samlivet vil også være viktig i å vurdere tilknytning, og om en av foreldrene er barnas primære omsorgsgiver osv. Betydningen av dette vil henge sammen med hvor store barna er.
Det den sakkyndige alltid vil prøve å kartlegge godt er foreldrekonflikten, og prøve å forstå både årsaker og intensiteten i konflikten, der det avgjørende vil være hvordan konflikten merkes for barna. Samlivsbruddet og uenighet under samlivet vil kunne forklare en del om årsaken til foreldrekonflikten.
Den sakkyndige vil spørre om barnas fungering i skole og barnehage og ellers sosialt, for å kartlegge hvor mye barna er påvirket av foreldrekonflikten. I den forbindelse vil det også spørres om hvordan samværene og overleveringer fungerer mv. Siden det er barneperspektivet som skal utredes, vil mye av spørsmålene gå på å kartlegge barnas overlevelsesstrategier og reaksjoner i forhold til foreldrekonflikten. Skole og barnehage vil kunne si mye om barnet er sårbart, og viser tegn til skjevutvikling. Foreldrene vil ofte spørres hva de tenker om det som skjer der, og med barna.
Videre vil den sakkyndige forsøke å se om foreldrekonflikten påvirker foreldrenes emosjonelle omsorgsevne negativt, og synet på den andre forelderens omsorgsevner og relasjon til barna. Her vil sakkyndig i dybdesamtalene typisk se etter om forelderen blir «aktivisert» (tydelig emosjonell) av å snakke om bestemte temaer eller eks-partneren. Dersom fremstår som emosjonelt preget av foreldrekonflikten, er det risiko for at mentaliseringsevnen og evnen til å se barnets beste er blitt redusert av de sterke følelsene. Å kunne holde følelsene under kontroll ved sensitive temaer vil også kunne si noe om forelderens evne til å håndtere en krevende hverdag med barn.
Det er derfor klokt å prøve å holde følelsene under kontroll for å vise emosjonell kontroll og impulskontroll, og holde fokus på barna. Man bør derfor ikke fremstå som sint eller bitter overfor partneren i samtaler med psykologen, men være opptatt av å se fremover og sikre at barna får ro og best mulig oppvekstsvilkår. Akkurat som i samspillet med barna, bør man i dybdesamtalene med sakkyndig prøve å formidle positivitet og et mentalt overskudd, hvilket vil bidra til en positiv vurdering av omsorgsevnene.
Videre er det viktig for en god vurdering av den emosjonelle omsorgsevnen at foreldrene klarer å forklare at de forstår at konflikten er skadelig for barna, og hvordan de klarer å skjerme barna fra foreldrekonflikten. Den sakkyndige vil også kartlegge forelderens syn på samvær og den andre forelderens omsorgsevne. Inn under dette hører også hvordan foreldresamarbeidet utarter seg. Som nevnt bør man ikke være for avvisende til samlet foreldrekontakt. Dersom man har bekymringer knyttet til den andre forelderens omsorgsevner, bør man uttrykke at man ser for seg samvær på sikt, dersom det gjennomføres hjelpetiltak, situasjonen roer seg ned osv.
I samtaler er sakkyndig ofte ute etter å se partenes mentaliseringsevne, som vil beskrive den emosjonelle omsorgsevnen. Ofte spørres partene om å beskrive barnet sitt (eksempelvis velg fem adjektiver for å beskrive barnet), der formålet er å se om forelderen klarer å sette seg inn i barnets følelsesliv, muligheter og begrensninger, for på den måten å se om forelderen har god mentaliseringsevne. Forelderen bes ofte beskrive og reflektere over relasjonen mellom seg selv og barnet, og ofte baseres spørsmålene på intervjuet Working Model Child Interview (Benoit et al., 1997).
I veilederen Q-2009-1158 er det gitt en nærmere beskrivelse av de temaer som den sakkyndige skal snakke med omsorgspersonene om. Veilederen gjelder sakkyndig utredning av barnevernssaker, men har likevel relevans for hva det spørres om i barnefordelingssaker:
«■ Beskrivelse av barnet, dets utvikling, fungering og eventuelle særlige behov ■ Beskrivelse av den/ de voksnes forhold til barnet, og hvordan ulike behov forstås og møtes ■ Personens forståelse av barnets opplevelse av og reaksjoner på den aktuelle saken, hendelser og sammenhenger ■ Relevant informasjon om foreldrene/omsorgspersonene ■ Personens forståelse av fortid, nåtid, og fremtid på områder som har betydning for omsorgen for barnet ■ Hvordan personen som undersøkes forstår sitt forhold til nære personer og omgivelsene. Dette da det er indirekte relevant for relasjonen til barnet ettersom det kan vise hvilke holdninger og «verdensbilder» personen vil formidle til barnet ■ Spesielle funksjonsproblemer, sykdom og lignende som er relevant for omsorgsferdighetene I tillegg til at samtalene med barnet og de voksne gir konkret informasjon, vil samtaleforløpet gi mulighet for observasjoner som kan være relevante for vurdering av kognitive, emosjonelle og relasjonelle forhold hos den som undersøkes».
I artikkelen «Hva er barnefaglig sakkyndighet?» gir psykolog Thomas Nordhagen følgende tips på hva foreldrene kan bidra med i dybdesamtalene for å gi en best mulig utredning:
«Det vi ønsker aller mest å høre, er at du evner å se barnet ditt og leve deg inn i barnets situasjon. Vi ønsker hjelp fra deg til å forstå hvordan barnet ditt tenker, føler og opplever sin verden.
Den beste forberedelsen du kan gjøre er derfor å bruke tid til å observere både barnet og hvordan du samhandler med barnet:
- Hva trenger barnet ditt?
- Hva er vanskelig for ham eller henne?
- I hvilke situasjoner oppstår det konflikt?
- Når blir barnet redd, lei seg eller sint?
- Hva gjør du som hjelper og hva gjør du som ikke hjelper?
- Hvilke situasjoner mestrer du og i hvilke situasjoner kommer du til kort?
Den aller viktigste hjelpetanken du kan ha med deg er: «Hvordan kan jeg hjelpe den sakkyndige å forstå barnet mitt best mulig.»