Ved sakkyndigoppnevning etter barneloven § 61 nr. 1 under saksforberedelsen, kan den sakkyndige i tillegg til å ha samtaler med barna og foreldrene «gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette». Ved full utredning etter barneloven § 61 nr. 3 står det normalt i den sakkyndiges mandat som en standard formulering at sakkyndig «står fritt med hensyn til hvilke informanter for øvrig som skal kontaktes, eventuelle spørsmål om fritak fra taushetsplikt kan avklares via retten».
Samtaler med barnehagen, skole, BUP, barnevernet og helsepersonell mv. er viktige kilder for den sakkyndige i å kartlegge barnas behov, barnas daglige fungering og sårbarhet, og få oversikt over virkningene av samlivsbruddet og foreldrekonflikten.
Barna er på skolen eller i barnehagen mesteparten av tiden om dagen. Skolen og barnehagen er et sted der barna føler seg trygge og er borte fra foreldrenes påvirkning, og kan da være et sted der barna avreagerer og viser reaksjoner. Voksenpersonene i barnehagen og skolen er også personer som barna stoler på, og har tillit til. Det vil være særlig interessant å se om barna under foreldrekonflikten har utvist atferdsendring, reaksjoner eller funksjonsfall kognitivt eller sosialt. Skolen og barnehagen er derfor viktige kilder for kartlegging av barnets trivsel. Siden det er barneperspektivet som først og fremst utredes i barnefordelingssaker, vil den sakkyndige i så å si alle saker spørre skolen og barnehagen om barnas fungering og ellers sosialt, for å kartlegge hvor mye barna er påvirket av foreldrekonflikten. I enkelte saker melder skole eller barnehage bekymring til barnevernet, slik de plikter å gjøre.
Et eksempel fra rettspraksis der barnets fungering i skole og barnehage ble målt opp mot foreldrekonflikten, har vi i LE-2011-177902:
«Mor og barna har vært i Y i to år, og alle tre blomstret opp etter at de ikke lenger hadde konfliktene i X tett innpå seg. Nå er barna imidlertid i ferd med å falle tilbake til tidligere bekymringsfull atferd. Barnehagen vil gå videre med dette dersom det vedvarer».
Hvordan barnet oppfører seg og fungerer i skole og barnehage vil kunne si mye om barnet er sårbart, og viser tegn til eller har risiko for skjevutvikling. Dersom barnet fungerer normalt og ikke har store avvik fra tidligere atferd, vil også observasjoner om at fungeringen er god være nyttig informasjon for sakkyndig, hvilket vil indikere et robust barn eller at foreldrekonflikten ikke er så merkbar. Robusthet eller skjerming fra foreldrekonflikt vil igjen kunne tilsi mer samvær for barnet eller delte løsninger.
Skolen og barnehagen vil også kunne si noe om foreldrenes foreldreegenskaper. Eksempelvis om det er en tendens til ulikhet mellom foreldrene ved barnas hygiene, matpakker, fravær, forsentkomminger eller deltakelser på foreldresamtaler og foreldremøter mv. Sakkyndig vil også ofte spørre om hvordan barna er ved henting og levering fra de ulike foreldrene, for å forstå tilknytning og relasjon og eventuell involvering i foreldrekonflikt bedre.
Foreldresamarbeidet og hvordan foreldrene evner å ta til seg bekymringer rundt barnet vil også kunne være viktig å belyse. Videre vil skolen og barnehagen kunne si noe om foreldrenes evne til å sørge for pedagogisk og medisinsk oppfølging av barnet, når barnet har særlige behov.
I barnefordelingssaker vil derfor barnehage og skole ofte bli involvert i foreldrekonflikten gjennom forsøk på å vinne «hearts and minds», idet foreldrene vet at støtte i barnefordelingssaken fra skole og barnehage vil være viktig. Ansatte i barnehagen og skolen er normalt vare for slike forsøk, og er derfor mer komfortable med at sakkyndig tar kontakt i sakens anledning enn når partene eller partenes advokater tar kontakt for å få informasjon som kan brukes i saken.
For BUP, barnevernet og helsepersonell er ikke barna der daglig, men barna kan ha betrodd ting eller forklart situasjonen til behandlere og saksbehandlere som kan gi nyttig informasjon om barnets opplevelse av situasjonen, enkelthendelser og barnets mening om barnefordelingen. Kognitive og sosiale vansker hos barnet kan også være utredet særskilt gjennom tester og dybdespørsmål mv.
Skole, barnehage, BUP, barnevernet og helsepersonell er viktige vitner og komparenter (informanter) for sakkyndig i barnefordelingssaker, idet de er objektive kilder. Både sakkyndig og retten vil legge mindre vekt på vitner og komparenter som har en nær relasjon til en av partene. Eksempelvis nær familie, venner eller arbeidsgiver. I mange saker har det liten betydning for sakens utfall om spesielt nær familie uttaler seg positivt om familiemedlemmets omsorgsevne og relasjon til barnet, og tilsvarende negativt om den andres foreldres omsorgsevne og relasjon til barnet. Vitner som står en av partene nær bør derfor vurderes nøye om skal føres som vitner i saken. Normalt bør disse kun føres dersom de har sett noe spesielt av viktighet for saken. Generelle vurderinger av foreldrenes omsorgsevne fra nære relasjoner vil sjelden vektlegges.
Derfor vil sakkyndig ofte legge mindre vekt på stressreaksjoner eller atferdsendring observert av foreldrene enn det som barnehagen eller skolen har sett. Grunnen til det er at reaksjonene hos barna kan være overfortolket av forelderen som har sett dem, for å passe inn i forelderens syn på den andre forelderen og foreldrekonflikten.
Hvis det i den sakkyndiges rapport eller notater fremkommer opplysninger fra barnehage, skole, helsepersonell, BUP mv. som ikke stemmer overens med egne faktiske funn, er det mulig å oppnå kontradiksjon rundt faktum gjennom å kalle inn disse som vitner i saken, og be dem utdype sin forklaring til sakkyndig under hovedforhandling. Man bør imidlertid da ha holdepunkter for at komparenten vil kunne gi utdypende informasjon som korrigerer informasjonen i sakkyndigrapporten, slik at ikke informasjonen fra sakkyndigrapporten bekreftes også muntlig.
Alle ansatte i barnehage, skole, BUP, barnevernet og helsepersonell som fastlege mv. er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Foreldrene må derfor samtykke til oppheving av taushetsplikten, dersom sakkyndig eller retten skal innhente informasjon fra noen av disse. Normalt samtykker begge foreldre til innhenting av informasjonen, da det vil kunne oppfattes som at den nektende parten ønsker å skjule informasjon om barnet, dersom man ikke vil bidra til sakens opplysning. Videre vil det normalt være tilstrekkelig at én av partene samtykker til innhenting av opplysninger, dersom begge har foreldreansvaret. Retten har et særskilt ansvar for at barnefordelingssaker er så godt opplyst som mulig etter tvisteloven § 11-4, der også saksbehandlingen skal være til barnas beste etter barneloven § 48.
Inge Lorange Backer har i lovkommentaren til Barnelova § 61 «Avgjerder under saksførebuinga» redegjort for spørsmålene rundt foreldrenes samtykke til opphevelse av taushetsplikten. Kommentarene omhandler situasjonen under saksforberedelsen, men de samme prinsippene vil også gjelde ved oppnevning av sakkyndig og vitneavhør under hovedforhandling:
«Etter ordlyden i nr. 1 tredje punktum kan foreldrene motsette seg at en sakkyndig oppnevnt etter nr. 1 har samtaler med foreldrene og barna og på annen måte gjør undersøkelser og innhenter opplysninger for å klarlegge barnets situasjon og forutsetninger og forholdet mellom barnet og foreldrene, f.eks. ved samtaler med personalet ved barnehage eller skole hvor barnet går. Forarbeidene (NOU 1998:17 s. 100 sp. 2 og Ot.prp. nr. 29 (2002–2003) s. 88) gir derimot positivt uttrykk for at partene må samtykke til dette. Her reiser det seg i virkeligheten flere spørsmål. Informantene kan ha taushetsplikt – for personale i barnehager og skoler etter fvl. §§ 13 flg. jf. barnehageloven 17. juni 2005 nr. 64 § 20 og opplæringslova § 15-1.
Etter vanlige regler kan deres taushetsplikt oppheves ved samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret (se kap. 5 VII 5 foran), eventuelt fra den enkelte forelder for opplysninger som spesielt angår vedkommende. Oppnevningen av sakkyndig vil ikke i seg selv oppheve taushetsplikt som informantene har, så det er grunn for retten til å spørre partene om de samtykker i å oppheve taushetsplikten. Dernest er det spørsmål om slike undersøkelser uavhengig av om informantene har taushetsplikt, trenger positivt samtykke fra begge foreldre. Dette er dels et spørsmål hver av foreldrene kan nekte samtykke, dels om en forelder uttrykkelig må motsette seg det for å hindre et oppdrag til den sakkyndige etter nr. 1 tredje punktum. Ut fra ordlyden taler de beste grunner for at partene må være enige om å motsette seg oppdraget, og at iallfall én av dem må sørge for at dette kommer klart til uttrykk».