Mekling er en prosessforutsetning for å bringe en foreldretvist inn for domstolen. Ved samlivsbrudd med barn under 16 år er det obligatorisk mekling etter barneloven. Retten kan også vise partene til utenrettslig mekling etter barneloven § 61 nr. 2, dersom retten kommer til at barnefordelingssaken ikke har vært forsøkt meklet.
Formålet med familiemeklingen er å veilede foreldrene om hva som generelt er til barnets beste, og søke å komme til en avtale for barnefordelingen mellom partene. Målet for meklingen er at partene skal få laget en avtale om fast bosted, samvær og foreldreansvaret. Dersom partene allerede er enige om en avtale, vil man i praksis dimitteres nokså raskt, men partene må uansett møtes. Formålet med meklingen er beskrevet slik i Ot.prp.nr.103 (2004–2005) Pkt. 3.3.7 Side 18:
«Meklingens innhold følger av barneloven § 52, der formålet er å få foreldrene til å komme fram til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, om hvor barnet skal bo fast og samvær. Partene bør gjøres kjent med de viktigste økonomiske konsekvensene som avtalen medfører. Det foreslås ikke endringer i denne bestemmelsen. Departementet ønsker en ordning med en viss tvungen mekling for alle som ønsker separasjon eller skilsmisse, samboere som flytter fra hverandre og for foreldre som vil reise sak for retten om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær. Denne meklingen foreslås å være én time.
En videre prosess med mekling krever imidlertid at partene er villige til å forhandle og er derfor vanskelig å gjennomføre med tvang. I dag er det i realiteten bare den parten som ønsker å separeres/skilles eller vil reise sak som tvinges til å møte opp. Med hensyn til motparten, har man ikke tvangsmidler tilgjengelige for å tvinge han eller henne til å møte opp».
Det er kun én time som er obligatorisk mekling, men dersom begge foreldrene ønsker det, kan de få inntil 7 timer mekling kostnadsfritt.
Når den obligatoriske meklingen er gjennomført, utstedes en meklingsattest, uavhengig av om foreldrene er kommet til enighet. Gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for å kunne ta ut stevning, jf. barneloven § 56 annet ledd første pkt.
Meklingsattesten har kun gyldighet i forhold til å ta ut stevning i 6 måneder. Dersom 6 måneders-fristen er utløpt, må partene mekle på nytt og man må få ny meklingsattest.
Kravet om meklingsattest for å ta ut stevning gjelder etter barneloven § 56 annet ledd annet pkt. likevel ikke når en av foreldrene «er dømd for alvorleg vald eller overgrep mot eigne barn etter straffeloven eller i slike høve er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg».
Videre kan man også få begjært midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60 uten meklingsattest, dersom det foreligger «særlige grunner». Imidlertid må man da relativt raskt skaffe seg meklingsattest og ta ut stevning, idet retten i slike tilfeller vil fastsette en frist for å ta ut stevning etter barneloven § 60 tredje ledd. Avgjørelsen faller bort om ikke det tas ut stevning med gyldig meklingsattest innen fristen.
Mye kan tyde på at familiemekling ikke er så egnet til å løse uenighet i høykonfliktsakene, men er svært effektivt i lavkonfliktsakene, jf. Simone Frizell Reiter, Einar Follesøy Kaldhol og Eivind Meland, «To foreldre også etter skilsmisse», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2014/1:
«Det er allment akseptert at dialog mellom parter i konflikt er den beste formen for konfliktløsning. De nye saksbehandlingsreglene for barnelovsaker i domstolene (lov 20. juni 2003 nr. 40) har vært positive og må anses å være en suksess. Vi mener at staten kan sikre den åpne dialogen gjennom også å styrke den førrettslige meklingen, og på den måten unngå at så mange av sakene ender i retten. Dette har også vært tematisert nylig i dette tidsskriftet. En konflikt som ender i domstolene har ofte pågått over lengre tid, og den psykiske belastningen for barnet er stor. 29 % av meklingene ved familievernkontorene blir startet innen en uke etter kontakt, og så godt som alle sakene er startet innen en måned. Av disse er 86 % avsluttet innen to måneder. Til sammenlikning er saksbehandlingstiden for 83 % av sakene ved domstolene på over tre måneder, og 28 % varer i over ni måneder. Det er åpenbart at mekling ved familievernkontorene ikke vil være løsningen for alle. Som nevnt tidligere blir mange av foreldrene enige allerede etter én meklingstime, og det må anses som lite sannsynlig at denne ene timen påvirker partenes konfliktnivå nevneverdig. Dette tilsier at lavkonfliktfamilier i stor grad klarer å bli enige på egenhånd, og at den obligatoriske meklingstimen hos familievernkontoret kun er en formalitet. Her kan meklingen fremstå som en unødvendig og uheldig intervensjon i samarbeidet. Ved at disse familiene i større grad løser dette på egenhånd, vil man frigjøre kapasitet ved familievernkontorene til bruk på høykonfliktfamiliene».
En nærmere beskrivelse av når man må gjennomføre mekling, og hva som skjer under meklingen, er gitt i NOU 2020: 14 side 287 og 288:
«Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det blir reist sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, hvor barnet skal bo fast, eller om samvær, jf. § 51 første ledd. Bestemmelsen gjelder uavhengig av foreldrenes sivilstatus; dersom foreldrene ønsker å reise sak, må de møte til mekling først. Meklingskravet ble innført ved endringslov av 25. september 1992 nr. 106.
For å få separasjons- eller skilsmisseløyve etter ekteskapsloven §§ 20 og 22 må gifte foreldre med barn under 16 år ha møtt til mekling på familievernkontoret eller hos annen godkjent mekler, jf. barneloven § 51 annet ledd. Bestemmelsen viser til ekteskapsloven § 26 første ledd første punktum, hvor det fremgår at foreldrene i slike tilfeller må møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen.
Tredje ledd i barneloven § 51 fastsetter at samboere med felles barn under 16 år skal møte til mekling ved samlivsbrudd. Bestemmelsen, som ble innført i 2007, innebærer at samboere på lik linje med gifte må mekle ved samlivsbrudd. Med samboere menes som utgangspunkt to personer som lever i ekteskapslignende forhold i felles husholdning.799 Ifølge forarbeidene bør parets egen definisjon av forholdet være avgjørende, og det er ikke nødvendig å stille krav til samboerforholdets varighet. For å sikre at samboere møter til mekling, er retten til utvidet barnetrygd betinget av fremlagt meklingsattest.800
Foreldre som ikke er enige om at barnet skal flytte, må møte til mekling, jf. § 51 fjerde ledd. Bestemmelsen ble inntatt ved endringslov 31. mars 2017 nr. 13, i kraft 1. januar 2018, som ett av flere tiltak for å styrke likestilt foreldreskap. Bestemmelsen gir meklingsplikt ved uenighet om flytting, jf. også barneloven § 42 a, men forarbeidene understreker at dersom foreldrene ikke blir enige under meklingen, er det bostedsforelderen som etter loven har myndighet og rett til å avgjøre at barnet skal flytte innenlands.
Med hjemmel i ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51 siste ledd er det fastsatt en felles forskrift 18. desember 2006 nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Forskriften gir utfyllende bestemmelser om blant annet hvem som kan foreta mekling, meklingens innhold og unntak fra kravet om meklingsattest. Av retningslinjene til forskriften går det også frem at foreldrene må møte til mekling selv om de er enige.801 Formålet med meklingen var tidligere inntatt i forskrift, men fremgår nå av barneloven § 52. Av bestemmelsen følger det at formålet er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, og om samvær. Det samme fremgår av ekteskapsloven § 26.
Også fremmøteplikten fremgikk tidligere av forskrift, men er nå lovfestet i barneloven § 53. Foreldrene skal møte «personleg og samstundes» til mekling. Dersom det er «tenleg», kan mekleren likevel avgjøre at de skal møte hver for seg, jf. bestemmelsens annet punktum.
Frem til 2007 fikk parter som ikke kom til enighet på første time, meklingsattest etter tredje time. Gjennom endringer i meklingsordningen i 2007 er det nå én obligatorisk time, og foreldrene får meklingsattest etter denne uavhengig av om de har kommet frem til en skriftlig avtale. Formålet var bedre ressursutnyttelse, større fleksibilitet, blant annet slik at det kan brukes mindre tid på foreldre som ikke har utbytte av meklingen.802
Det følger i dag av barneloven § 54 første punktum at det skal skrives ut en meklingsattest når partene har møtt til én times mekling. I Ot.prp.nr.103 (2004–2005) gikk departementet inn for å opprettholde vilkåret om obligatorisk mekling, men med en begrensning på én time for den obligatoriske delen. En videre prosess med mekling ville ifølge departementets vurderinger kreve at partene er villige til å forhandle, «og er derfor vanskelig å gjennomføre med tvang». Attesten er gyldig i seks måneder, jf. meklingsforskriften § 8.
Dersom foreldrene ikke er enige, skal de oppfordres til å mekle i inntil tre timer, jf. annet punktum. De kan få tilbud om mekling i ytterligere tre timer dersom mekleren finner at dette kan føre til at partene kan komme frem til en avtale, jf. tredje punktum. De som ønsker det, kan altså få totalt sju timers mekling.
Av meklingsforskriften § 8 følger det at dersom den ene av foreldrene ikke har møtt frem, skal hun eller han ikke få meklingsattest.
Lov om familievernkontorer inneholder nærmere regler om familievernkontorenes oppgaver, blant annet regler om taushetsplikt for mekler. NOU 2019:20 En styrket familietjeneste foretar en helhetlig gjennomgang av familieverntjenesten i Norge, med en hovedanbefaling om å styrke meklingsordningen i familievernet, se nærmere i kapittel 14.5.3»