Kravene til en stevning og tilsvar i sivile saker er i utgangspunktet angitt i tvisteloven §§ 9-2 og 9-3, der både stevning og tilsvar skal angi en nedlagt påstand for kravet, faktisk grunnlag og bevis, og de anførsler som skal gi grunnlag for idømmelse eller frifinnelse fra kravet.
Videre er det krav om at en stevning blant annet «skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten», slik at «saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken». For et tilsvar skal «saksøkte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken».
Kravene til stevning og tilsvar og betydningen for videre saksbehandling, er nærmere beskrevet i veilederen «Retningslinjer for behandlingen av sivile saker i Oslo tingrett»:
«Stevning og tilsvar skal danne grunnlaget for rettens behandling av saken. Planmøte, beramming og vurdering av rettsmekling skal kunne gjennomføres på grunnlag av disse dokumentene.
Hva stevning og tilsvar skal inneholde, følger av tvisteloven §§ 9-2 og 9-3.
Det er vesentlig at dokumentene presist angir:
- Hvilke krav og påstander som gjøres gjeldende, og den faktiske og rettslige begrunnelsen for disse.
- Hvilke bevis som vil bli ført i tilknytning til de enkelte kravene.
- Eventuelle prosessuelle spørsmål av betydning for behandlingen av saken.
Redegjørelsene bør ha en stram form, uten for stor grad av argumentasjon. Stevning og tilsvar må settes opp oversiktlig. Bilag betegnes og nummeres som fastsatt i retningslinjer for Aktørportalen. Foreligger det mangler ved stevning eller tilsvar, vil retten gi frist for retting, jf. tvisteloven § 16-5. Dersom retting ikke blir utført, gir det grunnlag for avvisning.»
Stevning i barnefordelingssaker skal reises der barnet bor fast, hvilket er der barnet har folkeregistrert adresse, jf. barneloven § 57:
«Sak etter § 56 må reisast for den domstolen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist. Dersom saka gjeld søsken med ulikt alminneleg verneting, kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har alminneleg verneting. Dersom barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive personopplysningar for barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett»
Hvor mye arbeid det skal legges ned i en stevning eller tilsvar i en barnefordelingssak, vil være avhengig av hvor komplisert og konfliktfylt saken er, og videre hva motparten legger opp til. I utgangspunktet er det adgang til å legge opp til forenklede stevning og tilsvar i barnefordelingssaker, der stevning og tilsvar også kan inngis på godkjent skjema, jf. barneloven § 58:
«Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.
Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.
Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst».
Siden stevning og tilsvar kan settes opp på eget skjema, kan selvprosederende få hjelp fra retten til å sette opp både stevning og tilsvar, der partene kan ringe og bestille time til å sette opp stevning eller tilsvar. Retten har i den forbindelse en veiledningsplikt til parter etter tvisteloven § 11-5 første ledd første og annet punktum.
Bakgrunnen for mulighet til å inngi forenklet stevning eller tilsvar i barnefordelingssaker, og muligheten til å få rettens hjelp til å sette opp stevning og tilsvar, er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr.29 (2002–2003) side 32:
«Etter departementets vurdering bør forslaget, som har som mål å senke terskelen for å gå til domstolene i barnefordelingssaker og spare tid og ressurser i de enkleste sakene, følges opp. Departementet viser til lovutkastet § 58.
Bruk av forenklet stevning/tilsvar vil etter departementets oppfatning være særlig aktuelt i de enkleste av sakene som etter gjeldende rett behandles av fylkesmannen og hvor det heller ikke i dag benyttes advokat. Forslaget til ny § 58 må også sees i sammenheng med forslagene til nye virkemidler under saksforberedelsen og muligheten for å avsi dom uten hovedforhandling, noe som gjør at det heller ikke ellers i prosessen behøver å være behov for advokat i en del av sakene.
I dag vet ikke folk flest hva som rettslig bør med i en stevning/et tilsvar. Dette vil bli annerledes med standardiserte skjemaer, forutsatt at disse har en god utforming. Skjemaene kan ev. suppleres med domstolenes eksisterende veiledningsplikt. Etter departementets oppfatning vil det være ressursbesparende også for domstolene at partene, før de ev. ber om domstolenes bistand, har sett/forsøkt å fylle ut skjemaet. Departementet kan for øvrig ikke se at de noe forenklede kravene og tilgang til skjemaer for stevning og tilsvar vil gjøre advokater overflødige, og går ut i fra at partene vurderer sitt behov for advokat ut fra en helhetsvurdering».
Etter barneloven § 58 tredje ledd, kan retten «be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst». Denne regelen er nødvendig, fordi domstolen har et selvstendig ansvar for å sørge for at saken er opplyst så godt som mulig og at enhver avgjørelse er i samsvar med «barnets beste», siden saken ikke er underlagt partenes frie rådighet etter tvisteloven § 11-4. Retten må også vite nok om saken til å vite hvordan saken skal behandles etter barneloven § 61, i forhold til sakkyndigoppnevning, om det skal avholdes saksforberedende møte etter konflikt- og forsoningsmodellen, om barna skal høres mv.
Enkelte advokater leverer inn en minimumsstevning eller minimumstilsvar i barnefordelingssaker, som følge av at det ikke stilles store krav til en stevning eller tilsvar, og tenker at den sakkyndige uansett vil få med seg anførsler og oppfatning av faktum gjennom dybdeintervjuer med partene og observasjoner mv. Vi i Oslo Advokat RUV AS anbefaler imidlertid at det heller legges ned en del arbeid i stevning eller tilsvar i saker som er vanskelige og kompliserte, for å gi den sakkyndige en riktig arbeidshypotese så tidlig som mulig. Stevning og tilsvar leses alltid av retten og den sakkyndige, mens det ikke er alltid at alle prosesskrift leses så nøye. I saker med bekymringer knyttet til vold, emosjonell omsorgssvikt, personlighetsproblematikk, rus og destruktiv atferd er det uansett viktig å komme med sine bekymringer så tidlig som mulig i prosessen, ha en aktiv saksforberedelse og komme med konkrete eksempler. Å gi en grundig beskrivelse av dynamikk, bekymringer og foreldrekonflikten vil også være viktig for at retten og den sakkyndige skal kunne vite hvordan saken best kan gripes an i forhold til å få til en løsning eller en riktig saksbehandling.
Samtidig skal ikke stevning eller tilsvar være en skriftlig prosedyre, slik at saksfremstillingen må være stram og komprimert. Av samme grunn bør også faktafremstillingen i en stevning eller tilsvar være så riktig som mulig og tilstrekkelig utfyllende til at retten og den sakkyndige forstår sakens kompleksitet. Faktabeskrivelsen og anførslene må videre avveies mot at stevning og tilsvar ikke bør øke foreldrekonflikten mer enn nødvendig, selv om det er vanlig og naturlig at foreldrekonflikten øker eller blir mer merkbar når den rettsliggjøres.
Noen av disse avveiningene rundt detaljeringsgrad og beskrivelse av bekymringer i stevning og tilsvar er drøftet i artikkelen «Domstolsbehandling av barnefordelingssaker – er forlik det samme som forsoning? Et kritisk blikk på praksis etter de nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker» av Mette Yvonne Larsen og Rikke Lassen i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB) nr. 2 2005 s. 77-86 – (FAB-2005-77) side 80 og 81:
«Dilemmaer man støter på i denne fasen av saken er flere. For det første vil det alltid være et spørsmål om stevningen, og tilsvaret, skal beskrive familiesituasjonen som den er, eller om man skal «pynte» på historien for å unngå at dommeren mener at prosesskriftene i seg selv virker konfliktdrivende.
Dernest er det problematisk å vurdere hvorvidt man skal oppgi de beviser man har, som om saken skal undergis behandling ved en full hovedforhandling, eller om stevning og tilsvar skal fremkomme i en slags «light-versjon».
Dersom man velger det siste, eller venter med å komme med sentral informasjon til senere, kan man både av retten og motparten bli møtt med at man trekker inn nye momenter i saken på et for sent tidspunkt.
Flere dommere gir også uttrykk for at man ikke ønsker at det skal fremsendes prosesskrifter underveis i saken, mellom meklingsmøtene, men at partene fortrinnsvis skal løse uenigheter selv. Spørsmålet som da reises er hvordan man skal få meddelt retten om sentrale problemstillinger som oppstår underveis»»
Videre er det skrevet om de forenklede kravene til stevning og tilsvar med mulighet for innsendelse på skjema og rettens veiledningsplikt overfor selvprosederende parter fra Nils Dalseide i artikkelen «Saksbehandlingreglene for tvister om foreldreansvar, barnets faste bosted og samvær etter endringslov 20. juni 2003 – noen utvalgte problemstillinger» Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2004 s 172-216 – (FAB-2004-172) side 190:
«Endringen i barneloven § 58 tar primært sikte på å gjøre det enklere for en part å anlegge sak uten bistand av advokat eller annen juridisk rådgiver, gjennom såkalt forenklet stevning. Kravene til innholdet i den forenklede stevningen er noe mindre enn etter tvistemålsloven § 300, men gir tilstrekkelig faktisk og rettslig grunnlag for få saken i gang.
I forarbeidene uttales det at retten bør være «meget varsom» med å avvise en stevning fordi den er for snau. Det vil være best i samsvar med lovgiverintensjonen at retten i tilfelle veileder saksøker, slik at manglende utfylling eller lignende ikke skal lede til avvisning. Tilsvarende veiledning gis naturligvis også saksøkte i forbindelse med at tilsvar inngis. Forenklet stevning og tilsvar i elektronisk form kan lastes ned fra http://www.domstol.no. Skjema i papirutgave er tilgjengelig for publikum bl.a. i domstolene.
Om tilsvaret er det gitt regler i § 58 andre ledd. I forarbeidene oppfordres det til at det praktiseres en «forholdsvis kort tilsvarsfrist». Da tilsvarsfristen etter tvistemålsloven § 313 siste ledd normalt ikke bør overskride 3 uker, vil 14 dager kunne være hensiktsmessig i mange tilfeller. Hvor det fremgår av stevningen at begge parter har advokatbistand, og partene har hatt en del kommunikasjon forut for stevningen, vil det kunne være forsvarlig med en kort frist. En telefon til saksøktes prosessfullmektig vil kunne gi grunnlag for å finne frem til en frist som påskynder saken, men som likevel dekker behovet for å opplyse saken på forsvarlig måte, jf. tvistemålsloven § 190.
Det forsterkede pålegg om fremdrift i disse sakene, jf. barneloven § 59 første ledd, innebærer at forberedende dommer tidligst råd bør skaffe seg oversikt over behovet for å iverksette tiltak for å belyse saken best mulig – slik at påfølgende saksforberedende møte® og en eventuell hovedforhandling ikke forsinkes. Dersom partene bistås av advokat, vil det være viktig å få synspunkter enten i form av stevning/tilsvar eller på telefon.
Bestemmelsene i barneloven § 58 om innholdet i stevning og tilsvar går som nevnt foran prosessreglene i tvistemålsloven så langt de rekker, jf. barneloven § 59 siste ledd».