Bidraget fastsettes konkret etter en del kriterier som partenes inntekter og omfang av samvær. Endring av barnebidrag vil ha sammenheng med endringer i underholdskostnaden, i forholdet mellom partenes inntekter, bidragsevnen til den bidragspliktige og omfanget av samvær mv.
I henhold til § 3 i forskrift av 15. januar 2003 nr. 123 skal barnebidrag fastsettes med utgangspunkt i hva det koster å forsørge et barn (underholdskostnadene), jf. barneloven § 71. Beregningene av kostnadene tar utgangspunkt i offentlig fastsatte overslag av vanlige forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn, jf. bidragsforskriften § 6.
Forsørgelseskostnaden tar utgangspunkt i boutgifter og forbrukskostnader for barn i henhold til aldersklasser beregnet etter SIFOs standardbudsjett for forbruksutgifter. I NOU 1977:35 side 93 ble det uttalt følgende: «Satsene måtte bygge på levekostnadene for et vanlig barn i ulike aldersgrupper, og man måtte ta standpunkt til hvor stor del av utgiftene som den bidragspliktige burde stå for.»
Forbruksutgiftene er fastsatt forskjellig utfra hvilken av tre aldersgrupper (0 – 5 år, 6 – 10 år og 11 – 18 år) som barnet befinner seg i. NAV skal automatisk oppjustere aldersgruppen, når barnet går over i en ny aldersgruppe. En nærmere redegjørelse for fastsettingen av barnebidraget, fordelingen i aldersgrupper og beregningen av forbrukskostnader mv. er gitt i Prop.58 L (2016–2017) Endringer i barnelova (barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år side 9:
«Det er gitt utfyllende regler om fastsettelse og endring av barnebidrag i forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot (fastsettelsesforskriften). Det følger av fastsettelsesforskriften § 3 at det ved offentlig fastsettelse av barnebidrag skal tas utgangspunkt i hva barnets forsørgelse koster, og at faste underholdskostnader (sjablonger) skal benyttes. I underholdskostnaden inngår utgifter som er forbundet med forsørging av barn, og den omfatter forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle utgifter til barnetilsyn. Sjablongen for forbruksutgiftene varierer etter alderen på barnet, og det er foretatt en inndeling i fire aldersgrupper: 0-5 år, 6-10 år, 11-14 år og 15 år og mer. Sjablongen for boutgiftene er felles for alle barn uavhengig av alder. Tilsynsutgiftene omfatter utgifter til offentlig eller privat barnehage, familiebarnehage, dagmamma eller skolefritidsordning. Når bidragsmottakeren mottar stønad til barnetilsyn etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 15-10, benyttes sjablonger.
Etter at underholdskostnaden er forholdsmessig fordelt mellom foreldrene etter inntekten deres, jf. fastsettelsesforskriften § 2, skal det tas hensyn til den bidragspliktiges bidragsevne, jf. fastsettelsesforskriften § 6. Bidragsevnevurderingen innebærer at den bidragspliktige skal beholde midler til skatt, trygdeavgift, midler til eget underhold, boutgifter og midler til underhold av (nye) egne barn i husstanden før bidraget fastsettes. Bidragsevnevurderingen foretas etter at det er avgjort hvilken andel av underholdskostnaden den bidragspliktige skal betale. Dersom bidragsevnen er stor nok, blir det månedlig beregnede bidragsbeløpet stående. Dersom bidragsevnen er mindre enn det beregnede bidragsbeløpet, settes bidraget lik det beløpet som tilsvarer bidragsevnen».
Forsørgelseskostnaden skal deles forholdsmessig etter evne mellom foreldrene ut fra hvor stor inntekt de har, og hvor mye de har barnet/barna hos seg. I beregningen medregnes både lønnsinntekt og kapitalinntekt (som leieinntekter, utbytte fra aksjeselskap mv.).
Ved fastsettelsen tas det hensyn til begge foreldres inntekt herunder også leieinntekter, og andre kapitalinntekter. For personlig deltaker i aksjeselskap eller ansvarig selskap skal alle utdelinger fra selskapet til deltakeren tas med ved fastsettelsen av positiv netto kapitalinntekt.
Ved bidragsfastsettelsen tas det også hensyn til samvær mellom barnet og den bidragspliktige. I fastsettelsen gis fradrag i bidraget etter omfanget av samværet. Er det null samvær, vil det heller ikke være samværsfradrag. Det er det faktiske samværet og antall overnattinger som er avgjørende for samværsfradragets størrelse. Samværsfradraget utgjør et fast beløp for fire ulike samværsklasser for aldersgruppene 0-5 år, 6-10 år, 11-14 år og 15 år og eldre. Således vil det være slik at jo mer samvær man har med barnet, jo lavere barnebidrag vil man i prinsippet ha.
Hvordan samværsfradraget beregnes er angitt i fastsettelsesforskriften § 9:
«Munnleg og skriftleg avtalt og offentleg fastsett samvær kjem som hovudregel til frådrag i tilskot utrekna etter § 1 til § 7 i forskrifta her. Der partane har ein avtale, men ikkje er samde om omfanget, skal det minste felles oppgitte samværet likevel leggjast til grunn. Dersom ein av partane ikkje gir opplysningar om omfanget av samværet, skal opplysningane frå den andre parten leggjast til grunn.
Regelen i første stykke gjeld ikkje dersom ein av partane hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggjast til grunn.
Dersom unntaksregelen i andre stykke blir gjort gjeldande, blir det ikkje gitt noko samværsfrådrag med mindre parten klart beviser at det blir praktisert samvær etter ei lågare samværsklasse.
Samværsfrådraget heng saman med omfanget av samvær slik at dette er delt inn i fire samværsklasser. Frådraget skal gjevast som eit fast kronebeløp avhengig av kva for ei samværsklasse den tilskotspliktige kjem inn under og alderen til barnet. Frådraget er fastsett med utgangspunkt i kostnadene i § 3 andre og tredje stykke i denne forskrifta. Kronefrådraget omfattar utgifter til mat, drikke, helse- og hygieneartiklar, leik og fritid, og transportutgifter. For samværsklasse 3 og 4 er også buutgifter omfatta.
Det skal som hovudregel teljast netter for å finne ut kva samværsklasse den tilskotspliktige kjem inn under. Samværsklasse 1 gjeld ved samvær på 2 til 3 netter i gjennomsnitt per månad, klasse 2 ved samvær på 4 til 8 netter, klasse 3 ved samvær på 9 til 13 netter og klasse 4 ved samvær på 14 til 15 netter. Dersom hovudregelen ikkje kan nyttast og den tilskotspliktige har minst to dagar samvær i månaden, skal det teljast dagar, og slik at dagen blir delt inn i fire. Den tilskotspliktige kjem i desse tilfella inn under klasse 1»
Etter bidragsforskriften § 4 sjette ledd kan bidraget fastsettes etter skjønn når
- Den ene part ikke har lagt frem etterspurt dokumentasjon
- Det er grunn til å tro at parten holder tilbake opplysninger som kan ha betydning for saken.
- Den ene part er uten inntekt eller inntekten er vesentlig lavere (dvs. Mer enn 20%) enn det parten burde oppnå ut fra utdanning og evner, med mindre parten har rimelig grunn til at inntekten ikke er høyere.
Barnebidraget skal ikke fastsettes høyere enn at den bidragspliktige har midler igjen til skatt, eget underhold, boutgifter og underhold av egne barn i egen husstand, jf. fastsettelsesforskriften § 6. Samlet barnebidrag (for alle barn bidragspliktige har med en eller flere) skal etter forskriftens § 7 ikke overstige 25 prosent av den bidragspliktiges inntektsgrunnlag (inntekt etter skatt). Dersom bidraget overstiger 25 prosent av inntektsgrunnlaget, skal det foretas en samlet forholdsmessig reduksjon av bidragene.
Det følger av fastsettelsesforskriften § 12 første ledd at det løpende bidraget bare skal endres dersom den nye utregningen fører til en endring på mer enn 12 prosent. Vurderingen av om kravet til 12 prosent endring er oppfylt gjøres etter at det er gjort fradrag for samvær. 12-prosentregelen skal vurderes opp mot bidraget til hvert barn. Formålet med 12-prosentregelen er å sikre bidragene mot at det stadig foretas mindre endringer og øke forutsigbarheten for partene.