Mor er etter barneloven § 2 den kvinnen som har født barnet, mens medmor til barnet er den som var gift med moren da barnet ble født etter barneloven § 3. Mor og medmor må være gift, for at medmorstatus skal oppnås på den måten. Registrert partnerskap er ikke tilstrekkelig. Ellers kan medmorskap etableres ved erklæring under svangerskapet eller etter at barnet er født etter barneloven § 4. En samboer som har samtykket til assistert befruktning, kan dermed også erkjenne medmorskap på samme måte som menn kan erkjenne farskap.
Medmorskap etableres dermed på samme måte som farskap, når det gjelder ekteskap eller ved erklæring. Det offentlige har et ansvar for å få slått fast hvem som er far eller medmor dersom barnet verken har far eller medmor, jf. barneloven § 5.
Status som medmor innebærer fullt foreldreskap, slik at medmor har fullt ut samme rettigheter som mor etter barneloven overfor barnet. Det gjelder både under foreldreansvaret, og ved en eventuell barnefordelingssak som skal avgjøres ut fra prinsippet om barnets beste, slik at det således vil være foreldreegenskaper, tilknytning og evne til å skape trygge og forutsigbare rammer som vil være avgjørende mv. Vi har derfor ikke laget noen særlige artikler i forhold til medmor og barnefordeling, fordi det er de samme vurderinger som vil foretas i forhold til om medmor skal få daglig omsorg, samværsomfang, flytting innenlands og utenlands og foreldreansvaret osv.
En gjennomgang av gjeldende rett for etablering av medmorskap er gitt i NOU 2020:14 «Ny barnelov – Til barnets beste» side 128 og 129:
«Foreldreskapskategorien «medmorskap» kom inn i barneloven ved lovendring i 2008, jf. lov 27. juni 2008 nr. 53 om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par). For mer om begrepet «medmor» vises det til høringsnotatet om felles ekteskapslov, punkt 5.4.4.
For ektefeller gjelder barneloven § 3 annet ledd. Det følger av denne bestemmelsen at en kvinne som er gift med mor på fødselstidspunktet, blir regnet som barnets medmor. Bestemmelsen er en delvis parallell til pater est-regelen for heterofile gifte par, som følger av første ledd.
Det er et vilkår at barnet må være unnfanget ved assistert befruktning innenfor godkjent helsestell og med den kvinnen som skal være medmor, sitt samtykke til denne assisterte befruktningen. Som det følger av annet ledd annet punktum, kan den assisterte befruktningen ha skjedd innenfor godkjent helsestell i utlandet, men da under forutsetning av at identiteten til sædgiver er kjent. Dette er ikke spesifisert i loven for de tilfellene der den assisterte befruktningen skjer i Norge, fordi det er et vilkår i Norge at den assisterte befruktningen skjer med åpen donor, jf. bioteknologiloven § 2-7.
Loven nevner ikke partnerskap, jf. den nå opphevede lov om partnerskap. Det er imidlertid på det rene at partnerskap i seg selv ikke kan gi status som medmor, og senere omgjøring av partnerskap til ekteskap vil ikke gi kvinnen medmorskap, etter forutsetningen om at paret må være gift på fødselstidspunktet. En registrert partner vil imidlertid kunne erklære medmorskap når hun er samboer med moren.
For samboere gjelder barneloven § 4 fjerde ledd. En kvinne som er samboer med moren, kan erklære medmorskap på samme måte som en mann som er samboer, kan erklære farskap. Også her gjelder vilkåret om at kvinnen må ha samtykket til assistert befruktning innenfor godkjent helsestell, og at identiteten til sædgiver må være kjent. For å regnes som samboere må man være folkeregistrert på samme adresse eller erklære i melding til folkeregistret at man bor sammen, jf. Ot.prp.nr.33 (2007–2008), punkt 9.6.2.
Det er med hjemmel i barneloven § 4 a fjerde ledd gitt utfyllende regler til barneloven § 3 og § 4 i forskrift 15. desember 2008 nr. 1362 om fastsetjing av medmorskap. Forskriften omfatter bestemmelser om hva som skal regnes som godkjent helseinstitusjon, og hva som skal menes med assistert befruktning. Forskriften forutsetter en særskilt søknad om medmorskap og at samtykke til assistert befruktning som hovedregel må være gitt før den aktuelle behandlingen finner sted. Søknaden avgjøres av folkeregistermyndigheten, noe som også kan skje før barnet blir født. Kravet om søknad gjelder også når medmorskapet følger av ekteskap etter barneloven § 3, men det skal ikke foretas en egentlig vurdering eller godkjenning.
Det følger av barneloven § 3 annet ledd, jf. forskriften § 3 første ledd, at medmorskapet er betinget av at ekteskapet består på fødselstidspunktet. Videre er det betinget av at ektefellene ikke er separert ved bevilling eller dom, jf. barneloven § 3 tredje ledd. For samboere er det avgjørende tidspunktet når den assisterte befruktningen skjer, jf. forskriften § 3 annet ledd. Mor og medmor må altså være samboere på det tidspunktet den assisterte befruktningen finner sted. Dersom samboerskapet opphører før barnet blir født, kan den tidligere samboeren likevel erklære medmorskapet etter § 4 fjerde ledd.
Domstolen kan prøve om vilkårene for medmorskap etter barneloven § 3 og § 4 er oppfylt».
Barnet kan ikke både ha en far og medmor, jf. barneloven § 4 a annet ledd. Når medmorskap er etablert, er det en begrenset adgang til å etablere farskap senere etter barneloven § 7. En slik problemstilling er antatt å være upraktisk, fordi medmorskap ikke blir fastsatt på bakgrunn av biologi, jf. Ot.prp.nr.33 (2007–2008) side 76 :
«Etter departementets vurdering er det domstolene som må endre et medmorskap fastsatt etter assistert befruktning. Endring av medmorskap etter barneloven § 7, ved at en annen erkjenner farskap og den nye erkjennelsen godtas av moren og den som blir regnet som medmor, er upraktisk fordi medmorskap ikke blir fastsatt på bakgrunn av biologi. Medmorskap følger bare etter assistert befruktning og det bør ikke være opp til partene selv å endre dette. Barneloven § 7 vil derfor ikke kunne anvendes til endring av medmorskap.
Det følger av barneloven § 9 fjerde ledd at dersom det er utført assistert befruktning på moren og ektemannen eller samboeren har gitt sitt samtykke til dette, så kan ikke ektemannen eller samboeren få opphevet farskapet ved dom med mindre det er lite trolig at barnet er blitt unnfanget ved assistert befruktning. Det samme må gjelde for morens kvinnelige ektefelle eller samboer. Dette følger av forslag til ny § 4a tredje ledd.
En rettssak om medmorskap kan for eksempel bli aktuelt i to tilfeller. For det første i de tilfeller der morens kvinnelige ektefelle eller samboer bestrider at hun er medmor til et barn født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. Har medmoren samtykket til den assisterte befruktningen, og det ikke er lite trolig at barnet har blitt unnfanget ved assistert befruktning, vil hun bli dømt til medmor i henhold til barneloven § 9 fjerde ledd.
For det andre kan en rettssak bli aktuelt i de tilfeller hvor en mann hevder at han er far til et barn til tross for at moren har fått assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. I et slikt tilfelle vil domstolene måtte vurdere om det er lite trolig at barnet er unnfanget ved assistert befruktning, jf. barneloven § 9. Dette vil enkelt kunne gjøres ved en DNA- analyse av den som hevder han er far til barnet. Hvis han ikke er far skal domstolene dømme den som har samtykket til assistert befruktning til medmor.
Departementet antar at endring av medmorskap ikke vil være særlig praktisk. Dersom sak kommer opp vil i så fall reglene i kapittel 4 i barneloven, domstolloven og tvisteloven komme til anvendelse. De reglene som omhandler far og farskap i kapittel 4 skal gjelde tilsvarende for medmor og medmorskap, jf. forslag til ny § 4 a i barneloven».