Noe av det barna vil kunne merke spesielt ved foreldrenes samlivsbrudd er feiring av bursdager og merkedager som dåp, konfirmasjon mv. Ved høyt konfliktnivå vil ofte slike anledninger ikke kunne feires med begge foreldre til stede i fellesskap.
Barneloven legger i utgangspunktet opp til at løsningen på bursdager og merkedager ikke avklares særskilt, idet loven forutsetter at tiden med barna fordeles på én av foreldrene etter bosted, samvær og feriesamvær. Barnelovens system vil dermed innebære at den forelder som tilfeldigvis har barnet på den dagen som bursdagen eller konfirmasjonen skal være på, i utgangspunktet er den barnet skal være med. Mange velger derfor i høykonfliktsaker å ha to separate feiringer lagt til en dag barnet skal være hos dem, hvilket gjør foreldrekonflikten merkbar for barnet.
Det er ikke noe i veien for at domstolene i en dom eller kjennelse avsier avgjørelse spesielt for hvor barnet skal være ved feiring av bursdager og merkedager, men slike detaljreguleringer er ikke vanlige når det avsies dom eller kjennelse, idet barneloven ikke legger opp til avgjørelser om fordeling på viktige enkeltdager. Dessuten kan heller ikke retten pålegge partene å være sammen på en bursdag eller merkedag, idet barneloven legger til grunn at tiden med barnet skal fordeles mellom foreldrene.
Retten pleier derfor normalt å opplyse partene om at en av fordelene ved et rettsforlik, er at partene selv kan ha kontroll over slike detaljforhold. Ønsker foreldrene løsninger som avviker fra prinsippet om at den som tilfeldigvis har barnet på den aktuelle bursdagen eller merkedagen har rett til å feire dagen med barnet, må det derfor avtales særskilt mellom foreldrene. For ordens skyld nevnes at partene uansett har avtalefrihet ved en dom, kjennelse eller rettsforlik som ikke sier noe om feiring av bursdag eller merkedag, slik at partene kan avtale hvordan bursdager og merkedager skal feires fra gang til gang. Prinsippet om at den som tilfeldigvis har barnet på den aktuelle bursdagen eller merkedagen har rett til å feire dagen med barnet, gjelder bare dersom partene ikke klarer å bli enige om en annen løsning. Slike løsninger kan være at foreldrene feirer bursdagen sammen med barnet, eller at dagen deles opp slik at den som ikke har barnet den dagen, kan få noen timer til å gjøre noe hyggelig sammen.
Problemstillingen er diskutert av Trude Haugli i artikkelen «Lov om barn og foreldre» Jussens Venner 2007 s. 325-388 – (JV-2007-325) s. 371:
«Med vanlig samværsrett mener loven samvær en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske, jf. bl. § 43, 2.1edd.
Denne beskrivelsen er svært åpen. Hva menes for eksempel med en helg? Begynner helgen fredag eller lørdag? Og hva menes med jul eller påske; hvor mange dager og hva med selve julaften? Når skal sommerferien avvikles, hvem av foreldrene skal først velge tid for sin sommerferie sammen med barnet, og når skal tidspunktet for ferien være avklart?
Det finnes ingen fasitsvar på disse spørsmålene og derfor er det viktig at man diskuterer igjennom hva man mener og presiserer dette i avtalen. Jo sterkere konflikt det er mellom foreldrene, jo viktigere er det å komme fram til presise avtaler for å forebygge unødvendige diskusjoner og usikkerhet. Det kan også være klokt å ta stilling til om det skal være ekstra kontakt i forbindelse med merkedager som 17. mai, barnets og foreldrenes bursdager, og andre dager som vanligvis markeres i de aktuelle familiene».
For barnet er det naturligvis positivt om foreldrene klarer å legge foreldrekonflikten til side på akkurat barnets bursdag eller en merkedag som dåp eller konfirmasjon, og klarer å inkludere den annen forelder og familien til den andre forelderen.
For viktige og kostbare merkedager som konfirmasjon og dåp kan samværsfordeleren pålegges å være med på å dekke sin del av særskilte utlegg gjennom ekstra barnebidrag (fostringstilskott) etter barneloven § 67 annet ledd. Det vanlige er at foreldrene blir enige om en privat løsning på de ekstraordinære kostnadene, men disse ekstra kostnadene kan også kreves inn gjennom NAV forutsatt at krav fremsettes innen ett år.
17. mai er en spesiell dag for barna. Sakkyndige pleier derfor ofte å anbefale at foreldrene avtaler noe konkret rundt denne dagen. Her anbefaler de sakkyndige at barna uansett hvem som har barna den dagen, får ta del i 17. mai-feiringen på skolen, når de er kommet til skolealder. Dersom samværsforelderen bor utenfor skolekretsen, bør samværsforelderen likevel ta med barnet til skolen for å treffe sine jevnaldrende. 17. mai kan også deles opp, slik at barnet kan være med på feiring begge steder. Foreldre som klarer å samarbeide noenlunde vil også klare å stille opp sammen for barnet på skolens arrangementer.