Fagområder

Barnets beste-vurderingen etter barneloven § 48 skal alltid ta utgangspunkt i barneperspektivet, som omfatter hvordan den tenkte løsningen på barnefordelingen vil være til beste for akkurat dette barnet på det trinn i livet som barnet befinner seg på. Den sakkyndige og retten må derfor se hen til barnets alder og utvikling, når barnets behov og foreldrenes egenskaper/omsorgstilbud skal drøftes. Barnet har naturlig nok ulike behov ut fra det alders- og utviklingsnivå det befinner seg på. I de første leveårene frem til 4 års-alder vil barna være svært avhengig av foreldrene, og gjerne knyttet til primær omsorgsgiver (den som er mest sammen med barnet). Barna klarer heller ikke å gi like klart uttrykk for sine behov i den tidlige fasen. Fra 4 års-alder blir barna mer utviklet kognitivt og språklig og klarer både å gi bra uttrykk for hva de føler og trenger, så vel som å forstå sammenhenger og det som skjer rundt dem. Samtidig kan også barn bli mer utrygge fra 4 års-alder. Fra skolealder og 6 år vil barn bli mindre absorberende opp mot kunnskap, og mer opptatt av seg selv og egen identitet. Videre utover skolealder vil barna bli stadig mer selvopptatte og det sosiale vil bli viktigere, der det normalt skal gå mot stadig mer løsrivelse fra foreldrene og selvhevdelse fra barnet. I puberteten vil noen barn igjen bli usikre på grunn av kroppslige forandringer, sosiale forventninger mv., samtidig som barna ofte vil møte regulering fra foreldrene med selvhevdelse. Hvis barnet over tid utvikler seg saktere og annerledes ut fra det som er normalvariasjoner, snakker man om at barnet viser tegn til skjevutvikling. Skjevutvikling betyr at barnet ikke utvikler seg innenfor normale variasjoner, og særlig i forhold til tilknytningsmønster og kognitiv, språklig, sosial og motorisk utvikling.

Tilknytning kalles de nære følelsesmessige bånd som dannes mellom et barn og barnets omsorgspersoner i de første leveårene. Spedbarn har en medfødt evne til å knytte seg til personer for å søke trygghet og beskyttelse som ledd i å sikre egen overlevelse. Når barnet er et hjelpeløst spedbarn, vil barnets liv være avhengig av at barnet knytter seg til den som mater og steller barnet. Psykologer har også definert tilknytning som et biologisk motivasjonssystem, der barnet lærer å kjenne igjen og respondere på personer som gir barnet omsorg. Tilknytning mellom foreldre og barn er relevant i barnefordelingssaker ved at den sakkyndige ofte vurderer det slik at spesielt små og sårbare barn vil ha behov for å være mer sammen med den omsorgsgiver som hadde de tyngste og fleste omsorgsoppgavene for barna i de første leveår, og som barna derfor formodes å ha utviklet et sterkt følelsesmessig bånd til (primær omsorgsgiver). Barnet vil ha et tilknytningshierarki over foretrukne omsorgspersoner fra barnet var lite. Små og sårbare barn vil ofte føle seg tryggere hos den personen som er øverst i tilknytningshierarkiet, og som vil være best i stand til å trygge barnet når barnet er redd, usikkert eller stresset mv., hvilke de ofte vil være etter samlivsbrudd og i en opplevd foreldrekonflikt. Har begge foreldrene deltatt relativt likt under samlivet, og har eventuell skjevhet i omsorgsoppgavene fra de spedbarnsperioden jevnet seg ut de siste årene, vil ofte tilknytning de første leveår heller ikke være avgjørende for utfallet. Uansett vil tilknytning være et av flere momenter i vurderingen under barnets beste-vurderingen etter barneloven § 48, som skal vurderes opp mot hensynet til samlet foreldrekontakt, foreldresamarbeidet, status quo, nettverk, foreldrenes partnere, nærhet til skole/barnehage, emosjonell, materiell, kognitiv og sosial omsorgsevne hos foreldrene mv.

Prinsippet om barnets beste i barneloven § 48 er en rettslig standard som skal anvendes på alle avgjørelser om foreldreansvar, bosted, samvær flytting med barnet ut av landet, og saksbehandlingen av slike saker. Standarden er skjønnsmessig og bygger på psykologfaglige og til dels sosiologiske vurderinger av hva som vil være best for barn ved tvister om fast bosted, foreldreansvar og samvær, og endrer seg med ny psykologisk fagkunnskap, eller med endringer i samfunnet slik som likestilling mv. Foreldrenes personlige egenskaper, omsorgskapasiteter og oppdragerstil (omsorgsevne) er naturlig nok blant de viktigste hensynene å vurdere. Under foreldreegenskaper vurderes gjerne foreldrenes materielle, kognitive, sosiale og emosjonelle omsorgsevne, samt evnen til å skape trygge og stabile omsorgsrammer på lengre sikt. Viktige egenskaper å inneha er empati og evnen til å se barnets behov og følelsesliv (mentalisering), der særlig evnen til å sette barnets behov foran forelderens egne behov er viktig. I tillegg er foreldrenes evner til å sette grenser, lære bort sunne vaner/normer og til å stimulere barnet, viktige egenskaper. Oppdragerrollen er forskjellig ut fra barnets alder, og foreldreegenskapene kan spille ulikt inn ut fra barnas alder og behov.

Etter barneloven § 41 har foreldre med felles foreldreansvar begge rett til å ta med barna på kortere utenlandsturer, hvilket kalles for «stuttare utanlandsferder» i barneloven. Både bostedsforelderen og samværsforelderen har denne retten, men utenlandsturer må gjøres i samværstiden som foreldrene har med barnet. Retten omfatter også å la barnet reise alene eller med andre i tiden man har til disposisjon. Så lenge utenlandsferien skjer i den tiden man har med barnet, behøver en forelder som har felles foreldreansvar ikke å spørre om den andre forelderens tillatelse for å ta med barnet på en utenlandstur.

Etter barneloven § 45 kan andre enn foreldrene gis samværsrett der den ene eller begge foreldrene er døde, eller der en forelder er nektet samvær. Etter barneloven § 45 annet ledd er det fastsatt en rett til samvær for besteforeldre som kan reises i forelderens barnefordelingssak, under forutsetning av at forelderen er nektet samvær, og ikke får møte barnet:

Når barnet skal beskyttes mot risiko for vold eller overgrep, eller det er alvorlige mangler ved samværskompetansen som rus, psykiatri eller problemer med emosjonell dysregulering, eller der barnet utsettes for ekstrem involvering i foreldrekonflikten fra en bestemt forelder, kan det fastsettes vilkår om at samvær skal skje under tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd. Vi tar her for oss formålet med tilsyn, når det kan fastsettes tilsyn og forskjellen på støttet og beskyttet tilsyn mv. Videre drøfter vi fordeler med tilsyn, og hvordan pålegg om tilsyn gjennomføres fra retten.

Barneloven legger i utgangspunktet opp til at løsningen på bursdager og merkedager ikke avklares særskilt, idet loven forutsetter at tiden med barna fordeles på én av foreldrene etter bosted, samvær og feriesamvær. Barnelovens system vil dermed innebære at den forelder som tilfeldigvis har barnet på den dagen som bursdagen eller konfirmasjonen skal være på, i utgangspunktet er den barnet skal være med. Imidlertid vil slike dager kunne være spesielle for barna, og foreldrene bør derfor ta hensyn til barnas behov når det gjelder bursdager og merkedager.

Feriesamværet er den tiden med barnet som foreldrene skal ha i feriene, når skolen og barnehagen er stengt. Starten og slutten på feriesamværet følger derfor skoleruten der barnet bor, dersom det ikke er sagt noe annet konkret om ferienes begynnelse og avslutning. Foreldrene vil da også ofte måtte ta fri for å være sammen med barnet, dersom ikke barnet kan være på AKS, sommerskole eller sammen med besteforeldre o.l. mv. Feriesamværet avtales eller fastsettes særskilt i tillegg til det vanlige samværet. Her skriver vi litt om hva som vektlegges ved fastsettelsen av feriesamværet, og rettesnoren vanlig feriesamvær i barneloven § 43 annet ledd tredje punktum.

Hensynet til samlet foreldrekontakt er i dag et svært sentralt hensyn i barnets beste-vurderingen, og det skjer svært sjeldent at det idømmes at det ikke skal være samvær overhodet. Hovedregelen er at samvær skal gis, også ved enkelte mangler i samværsforelderens samværskompetanse. Imidlertid følger også av barneloven § 48 andre ledd at barn ved avgjørelser etter barneloven «ikkje må bli utsett for vald eller på anna måte bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare». Barnet skal således beskyttes mot vold, seksuelle overgrep, psykisk vold og annen psykisk mishandling som skader eller kan skade barnet, og gi såkalt skjevutvikling. Hensynet til å beskytte barn mot vold, overgrep, psykisk mishandling og det å være vitne til vold skal både etter barneloven § 48 annet ledd og etter FNs barnekonvensjon gis avgjørende betydning i foreldretvister etter barneloven. I en mellomstilling står høykonfliktsaker, der utgangspunktet er at det skal være samvær også ved høyt konfliktnivå, og når barnet ikke vil ha samvær.

Omfanget av samværet må fastsettes konkret i det enkelte tilfelle, og i tråd med hva som er til barnets beste. Det er dermed ikke hensynet til en rettferdig fordeling av samværstid mellom foreldrene, som er av betydning ved fastsettingen av samværets omfang. I barneloven § 43 annet ledd annet punktum er det angitt at det i vurderingen av samværets omfang skal legges særlig vekt på følgende momenter: «omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles». Andre relevante momenter i den skjønnsmessige vurdering vil kunne være barnets utvikling, barnets tilknytning og relasjon til samværsforelderen, samværskompetansen (foreldreegenskaper og særlig emosjonell omsorgsevne), konfliktnivået og foreldresamarbeidet, barnets mening, kvaliteten på samværsboligen, barnets robusthet og særlige behov for mer eller mindre samvær, foreldrenes arbeidssituasjon og mulighet for avlastning/nettverk mv.

Samvær betyr å være sammen med, men brukes i dagligtalen om den tid som barnet har sammen med den andre forelderen, som barnet ikke bor fast hos. I barneloven § 42 og i rettspraksis brukes begrepet samvær også om tiden barnet tilbringer sammen med bostedsforelderen, for å synliggjøre at det å ha samvær ikke er veldig forskjellig fra det å ha barnets bosted. Det er fastslått i barneloven § 42 at «Barnet har rett til samvær med begge foreldra». Ved delt bosted brukes også begrepet samvær om tiden barnet er hos den andre, selv om begge foreldre har bosted for barnet. Dersom partene ikke blir enige om annet er det samværsforelderen som plikter å sørge for henting og bringing av barnet fra barnets bosted, eller til og fra skole eller barnehage.

Her skriver vi om hvordan NAV fastsetter størrelsen på barnebidraget etter fastsettelsesforskriften. Vi beskriver hvordan bidraget fastsettes konkret etter en del kriterier som partenes inntekter og omfang av samvær. Endring av barnebidrag vil ha sammenheng med endringer i underholdskostnaden, i forholdet mellom partenes inntekter, bidragsevnen til den bidragspliktige og omfanget av samvær mv.

Dekning av reisekostnader ved samvær kan det ofte være uenighet rundt. Her skriver vi om regelen etter barneloven § 44 første ledd om at den som har pådratt seg kostnader til samvær kan kreve at den andre forelderen er med på å dekke disse kostnadene forholdsmessig etter partenes inntekter. Vi tar for oss hvordan det kreves inn, og hva som kan kreves dekket. Vi tar også for oss alternative løsninger til å dele på kostnadene ved samvær.

Hvis mor eller far bor alene og har omsorgen for barn, vil man kunne få aleneforsørgertillegg etter folketrygdloven kap. 15. Disse stønadene omfatter overgangsstønad, utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn. Aleneforelder kan også få utvidet barnetrygd og rett til forskuttering mv. I tillegg til å måtte bo alene, må forelderen ha omsorgen alene for barnet. Her skriver vi litt om de ulike stønadene og vilkårene om å ha om omsorgen alene mv.

Etter barneloven § 66 skal foreldrene dekke utgiftene til barnets forsørgelse og til utdanning av barnet etter evne og etter de økonomiske forholdene mv., og etter barneloven § 67 er det plikt for den som barnet ikke bor sammen med til å betale barnebidrag (fostringstilskot). Her skriver vi litt overordnet om plikten til å betale barnebidrag.

Her skriver vi om foreldrenes underholdsplikt og formålet med barnebidrag. Videre beskrives forskjellen mellom vanlig barnebidrag (vanlig fostringstilskott) og særlige fostringstilskott som er større utgiftsposter som må dekkes ekstraordinært.  

Prosessrisiko (eller søksmålsrisiko) er risikoen for å tape en sak. Her skriver vi om de momenter som man ikke har kontroll på i en barnefordelingssak, og som kan medføre at man taper en barnefordelingssak. Vi viser hvordan sakens muligheter vil være avhengig av at man får en så god sakkyndig utredning som mulig under saksforberedelsen, og om hvordan faktum kan endre seg under sakens gang - eksempelvis med barnets mening. Videre prøver vi å få frem hvordan bevisvurderingen er i barnefordelingssaker, der påstand mot påstand om faktum gjerne håndteres som at partene har hver sin virkelighetsbeskrivelse, der fokuset er barneperspektivet. Det vil innebære at den sakkyndige sjelden tar stilling til hvem som har rett i sin faktabeskrivelse.

Her tar vi for oss hovedregelen om at det skal være felles foreldreansvar. Det skal mye til for å miste foreldreansvaret, og særlig hvis forelderen har bodd sammen med barnet, og det fremover skal være samvær av et visst omfang. For å miste foreldreansvaret, kreves derfor at fordelene for barna ved at kun én av foreldrene har foreldreansvaret klart overstiger ulempene med at den ene forelderen ikke kan involvere seg i barnas liv mv. Vi gir her en del tips på hva man bør si og ha fokus på for at fortsatt foreldreansvar eller foreldreansvar alene skal være til barnets beste.

Her ser vi litt på hva som er lurt å si til den sakkyndige og til retten på generelt grunnlag for å få mye samvær. Vi skriver litt om viktigheten av samlet foreldrekontakt, vurderingen av samværskompetanse, viktigheten av et foreldresamarbeid, hvordan man skal svare på kritikk og hvordan man får til gode samspillobservasjoner og samtaler med den sakkyndige.

Det er vanskelig å angi en generell taktikk for hvordan du kan vinne den daglige omsorgen (få fast bosted), da alle barnefordelingssaker er ulike. De ulike hensynene i barnets beste-vurderingen vil ha forskjellig vekt ut fra blant annet barnas alder og utvikling. Tilknytning vil være særlig viktig ved små barn. Status quo vil være særlig viktig for større barn, og ved flytting. Konfliktnivået, barnets mening (når barnet høres), hensynet til samlet foreldrekontakt og den emosjonelle omsorgen vil imidlertid være viktig i nesten alle saker. Her forsøker vi å gi generelle tips for hvordan man kan vinne den daglige omsorg i barnefordelingssaker.