Barnefordelingadvokat.no
Hva skjer i barnefordelingssaker
Generelt om saksbehandlingen i barnefordelingssaker
Konflikt- og forsoningsmodellen
Psykologisk sakkyndig sin rolle, mandat og oppnevning
Sakkyndiges rolle etter barneloven § 61 nr. 1
Sakkyndiges rolle etter barneloven § 61 nr. 3
Observasjonssamvær og samtaler med parter og komparenter
Gjennomføring av samtalen med barnet
Samtaler med barnehage, skole, BUP og helsepersonell mv.
Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 nr. 1
Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 nr. 3
Anke og ankerisiko i barnefordelingssaker
Utsatt iverksettelse og andre avgjørelser
Foreldresamarbeid, foreldreansvar, delt bosted og daglig omsorg
Siste fagartikler
Av: Anders Flatabø
Det er ved fastsettelse av samvær for små barn i alderen 0-4 år litt andre hensyn å ta enn ved større barn. Barna klarer heller ikke å gi like klart uttrykk for sine behov i den tidlige fasen, og er sterkt avhengig av å være mest rundt den foretrukne tilknytningspersonen. Samvær for de minste må bygge på opptrappingsplaner med tilvenning til samværsforelderen og avvenning fra bostedsforelderen (primær omsorgsgiver). Samværet skal utvides og økes i takt med at barnet er eldre og har prøvd ut økninger i samværet, slik at barnet kan være lenger borte fra den faste omsorgsbasen og klarer ulikheten mellom de to hjem og omsorgspersonene bedre. Her redegjør vi for de viktigste momentene ved fastsettelse av samvær for små barn.
Av: Anders Flatabø
Samværsvegring er når barn over ubestemt tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en av sine foreldre. Samværsvegring kan skyldes bakenforliggende lojalitetskonflikt, høy foreldrekonflikt, opplevelse av mishandling, vold eller overgrep fra samværsforelderen eller overført foreldrefiendtlighet. I noen saker kan det også være mer kompliserte forhold som tilknytningsforstyrrelser, reaksjoner på manglende empati hos samværsforelderen eller traumer som ligger bak. Her drøfter vi ulike grunner til samværsvegring, og hva som kan gjøres.
Av: Anders Flatabø
Ved samværsstans stoppes samværet som følge av at samværet er skadelig for barnet. Samværsstans gjennomføres i praksis gjennom at det gis beskjed til samværsforelderen, skole og barnehage om at barnet ikke kan avhentes til avtalte samværstider. Her drøfter vi lovligheten av samværsstans, forholdet til samværssabotasje og hva som kan gjøres.
Av: Anders Flatabø
Etter barneloven § 40 må begge foreldrene samtykke til at barnet skal flytte til utlandet dersom de har foreldreansvaret sammen. Det betyr at den som ønsker å flytte til utlandet med barna, eller som ønsker å hindre en flytting til utlandet (hvis man er uten foreldreansvar), må reise sak om å få ha foreldreansvaret alene etter barneloven § 40. Den forelderen som får redusert samvær på grunn av flytting til utlandet, skal etter barneloven § 46 få forklare seg om flyttingen. Her nevner vi hva som avgjør saker om flytting til utlandet med barnet.
Av: Anders Flatabø
Bostedsforelderen kan etter barneloven § 37 alene ta avgjørelser om «kor i landet barnet skal bu». Samværsforelderen skal tas med på råd og varsles etter barneloven §§ 42 a og 46. Blir ikke foreldrene enige, kan bostedsforelderen likevel flytte med barnet, hvis ikke sak reises. Her skriver vi litt om de momentene som avgjør flyttesaker innenlands.
Av: Anders Flatabø
Barnevernet i kommunen der barnet bor, kan gripe inn i den private sfære ved omsorgssvikt, for å avhjelpe situasjonen og tilby råd og veiledningstiltak mv. Barnevernet kan også gi barnefaglige råd i saker etter barneloven. Typiske saker er barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå eller saker med samværsstans. Det varierer hvor aktive barnevernstjenesten er i å anbefale hva løsningen skal være i en barnefordelingssak, men her diskuterer vi rammene for barnevernets rolle og hva de kan uttale seg om.